Var lovende på Nissen

- Åh, dere er det beste jeg vet!- Jeg var og så på showet deres i sommer, og jeg har aldri ledd så mye!Vi er ankommet skolegården på Hartvig Nissen videregående i Oslo, og elever og lærere stimler sammen rundt komikerduoen Anders Bye og Jon Niklas Rønning denne siste skoledag før jul. Jøss! Er det virkelig sånn det ser ut når kjendiser møter verden? I lille Norge? - Fy fader, dere er vi så stolte av! Jeg så showet deres, og dere var bare så praktfulle! Jeg bøyer meg i støvet, dere er gode, altså, sier en opprømt dame som viser seg å være deres gamle dramalærer, Anne Thomte.Vi sniker oss etter hvert gjennom fanskaren og trekker ned i dramakjelleren, der dagens elever er i full sving med finpussen før årets première. Syv-åtte år er gått siden komikerduoen gikk av scenen på Nissen. Men vi skal spole helt tilbake. Til en fellesaudition for Nissenrevyen i 1997, og Jon Niklas møtte Anders for aller første gang.Jon Niklas: Jeg så Anders på den fellesauditionen. Jeg gikk siste året, Anders første, men rett før vi skulle inn, kom vi i snakk. Jeg syntes han var en utrolig morsom, spennende, talentfull og rar fyr - og du følte sikkert litt det samme?Det gjorde Anders. Det magiske frøet var sådd. Hadde noen fortalt dem hva de skulle høste i 2006, ville de ikke trodd det. Selv om Jon Niklas hadde fått ferten av gull.

Altoppslukende forelskelse.

Jon Niklas var medprogramleder i progrockprogrammet Tarkus Radio på Topp Radio101,1, og hadde Anders friskt i minne da resten av redaksjonen tok sommer-
ferie et par år senere.Jon Niklas: Vi møttes oppe hos meg på Ekeberg. Det var sommer, og vi grillet. Kjæresten min var i Hellas i tre uker, og jeg var alene hjemme, så da begynte vi så smått. Og så fikk vi så kick på å jobbe sammen at jeg ikke enset kjæresten da hun kom hjem. Det var en sånn voldsom humoristisk forelskelse.Anders: Hehe! Jeg tror ikke det var noe boost for forholdet at jeg kom inn i bildet. Jeg husker vi lagde radio mens hun satt og strikket sammen med moren din, og at hun alltid var litt sånn amper etterpå. Snart dreide alt seg om Bye & Rønning. De lagde stuntreportasjer og parodierte, fra tidlig ettermiddag til fem-seks neste morgen. Da sov de noen timer, før Jon Niklas måtte på jobb, og Anders, som hadde "sommerferie" satte seg ned for å redigere. Til det var på tide med nye opptak.Året etter flyttet de sammen.

Rakettsuksess.

Rett før nyttår i 2005 fikk de tilbud om å lage seks episoder for NRK2, i serien "Usett". Så gikk det plutselig slag i slag, med faste innslag på "Kjempesjansen" i beste underholdningstid på NRK1. Nå er serien utgitt på DVD, og året standsmessig avsluttet som programledere for årets nyttårskavalkade på NRK1. Ja, og så har de altså hatt stor suksess med showet sitt på Latter, som de fikk Komiprisen for, og som de skal i gang med igjen på nyåret. "Bye & Rønning prøver keiserens nye klær".Det er syv år siden Jon Niklas ble spurt om å være visesanger i Ila Landsfengsel på nyttårsaften. Jon Niklas: Natt til 2000, millenniumsnatten, alene, liksom. . . Jeg fikk kalde føtter og dro med meg Anders og noen av artistparodiene våre fra radiotiden til scenen der. Kort tid etter ringte Jånni Kristiansen, og i januar 2000 scenedebuterte de på standupklubben Lille i Bygdøy allé. Thomas Giertsen var i salen, Jonas Rønning var der, og de diskuterte sketsjene deres.Jon Niklas: Plutselig var vi kastet inn i en sånn enormt spennende verden av profesjonell komikk. "Reis Deg Komikerklubb" med Jånni og Lille er jo snarveien. Plutselig er du på scenen og får betalt for å få folk til å le! Vi ble kjemperedde etter første opptreden, siden den gikk så bra. Det føltes nesten som om vi var forskere som blandet et eller annet og plutselig fant kuren for kreft, liksom: Hva har vi gjort for noe riktig?Anders: Vi fikk en liten utflatning og kreativ breakdown, hvor vi begynte å repetere oss selv, og ble litt lite kritiske. Men der har vi hatt en enorm fordel med å jobbe i duo. Er du singel komiker, er det en ganske stor jobb å skulle se seg selv utenfra og analysere alt, vi har alltid hatt fortrinnet av å se hverandre. - Dere er ikke blitt så sammensveiset at dere er blitt litt "blinde"? Anders: Nei, det tror jeg ikke, for vi er veldig forskjellige, og det er både en pain-in-the-ass og en veldig stor kvalitet.

Forelsket på ny.

Begge mener at forskjellene er et av deres største fortrinn. At de vet mer om hverandre enn noen kjæreste noen gang har gjort, er et annet.Jon Niklas: Det deiligste er når vi spiller en sketsj og timingen sitter perfekt hos begge. For å få det til må man kjenne hverandre så godt som vi gjør. Vite nøyaktig hvor man har den andre, gi den andre rom, ikke avbryte...Anders: . . .det merker jeg innmari godt de gangene jeg har spilt mot andre, hvor mye som ligger i vårt samspill. Jeg kan alltid vite hvor fornøyd eller lite fornøyd Jon Niklas er, og det gjør jobben mye enklere. De snakker mye i munnen på hverandre, og avslutter nesten konsekvent den andres setninger. - Tar dere fri fra hverandre når dere har fri?Anders: Vi har vært ekstremt dårlig på å ta ferier. Jon Niklas: Anders har fått seg kjæreste nå, da, så nå drar vi ikke på ferie sammen lenger.- Dere snakket om den store humoristiske forelskelsen, er det sånn at dere må "forelske dere på ny" for å jobbe bra sammen?Jon Niklas: Ja, vi får jo nye booster hele veien.- Dere lar dere fortsatt overraske av hverandre?Anders: Ja, på en måte. Men, hehe, det blir sjeldnere og sjeldnere, da, som hos alle par.

330 dager i året.

- Men dere kommer ikke til å bli sittende som et gammelt ektepar på kafé, fordypet i hver deres avis, uten å veksle et ord?Anders: Vi har gjort det også. Men det der sier seg selv. Vi er sammen kanskje 330 dager i året, ikke mange klarer det uten litt skurr innimellom. Det er bare rusk i forgasseren, og det må man tåle. Av og til trenger man en liten pause.Jon Niklas: For min del dreier mye av samarbeidet vårt seg om, og jeg håper det er litt sånn for deg også, at jeg går rundt og føler at jeg jobber med Norges, om ikke verdens, flinkeste person. Anders: Ja, det kan jeg slutte meg 100 prosent til, og det er veldig deilig, fordi det gir en trygghet i at vi har en fremtid sammen. - Så hvor går skillet mellom jobb og fritid?Anders: Det er et veldig, veldig lite skille der. Og veldig ofte så kommer det jo noe bra ut av at vi sitter ute. Men det kan være litt usunt, for du får aldri helt fri, og vi trenger også fri.Jon Niklas: Men du er flinkere enn meg til å legge bort jobben. Anders: Jeg hørte noe om at Bill Clinton er så flink til å fokusere på øyeblikket, og det er det jeg prøver å gjøre. Gå inn i det, være fullt og helt til stede, og ikke fokusere så mye på jobb når jeg har gått derfra.Jon Niklas: . . .mens jeg alltid tenker på det vi driver med - jeg har slitt ut tre kjærester. Men noe av grunnen til at vi jobber så mye er jo at vi føler oss så heldige. Som når vi kommer tilbake til Nissen og stedet vi en gang begynte å snakke om Kirkvaag, Lystad og Mjøen: I dag jobber vi med deres regissør, Helge Lyngstad, i NRK, med akkurat det vi vil, og vi kan leve av det. Alle drømmer er i ferd med å bli oppfylt. Det føles nesten som om vi lurer noen. Så vi må bare jobbe på, og bevise at vi fortjener plassen.Humorduoen Bye og Rønning møtes på gamle trakter for å snakke om året der alt plutselig gikk så glatt, om tider som har vært, og om tider som skal komme.