Tror friheten seirer til slutt

- Det er uro i islams hus. Jeg tror vi ser starten på en reformasjon, sier Ayaan Hirsi Ali. Selv har hun bidratt til oppbruddet gjennom å rette søkelyset på kvinneundertrykkelse i religionens navn. Det har hatt en høy pris. Etter drapet på den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh, som hun samarbeidet med, har hun aldri kunnet føle seg helt trygg.Nå er hun på kort besøk i Norge for å presentere beretningen om sitt liv, en reise som har strukket seg fra det tradisjonsbundne klansamfunnet i Somalia via den nederlandske nasjonalforsamlingen til en stilling ved et høyreorientert utredningsinstitutt i Washington. Ayaan Hirsi Ali er en ildsjel, men holder seg ikke med store ord og dramatiske fakter. Hun resonnerer og argumenterer uten å heve stemmen. Bare noen beherskede håndbevegelser får lov til å understreke poengene.- Islam er ikke lenger stillestående. Etter 11. september 2001 har muslimer i Vesten begynt å stille seg noen spørsmål. De har jo selv nytt godt av friheten, sier hun.

Lang vei å gå.

Men det finnes store hindringer på veien, ifølge Hirsi Ali. Den første er at islam, i motsetning til for eksempel den katolske kirke, ikke har noen øverste leder med autoritet til å iverksette reformer. Den andre vanskeligheten er islams trang til absolutte standpunkter: Hvis du forandrer på noe, så forestiller man seg at alt bryter sammen. Det tredje problemet er at islam er innblandet i krig og konflikt mange steder i verden. Det er et spørsmål om tiden strekker til.- Men etter alle store kriser vokser friheten, sier Ayaan Hirsi Ali og velger å være forsiktig optimist. Selv har hun betraktet seg som ateist siden 2002, men føler sterkt at hun har dype røtter i den muslimske kulturen.- Hvordan klarer du å leve med frykten?- Man kan tilpasse seg den. Det er mange som lever i frykt: Noen er redde for å gå konkurs, andre for å bli skilt. Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis har det verre enn dem. Og husk at vi på mange måter lever i en krigstid.

Gir råd til Bush.

- Men har du ingen betenkeligheter ved å arbeide for American Enterprise Institute, en konservativ tankesmie som leverer politiske innspill til Bush-administrasjonen?- Jeg mener dette er en stereotyp oppfatning. Instituttet arbeider for å påvirke politiske beslutninger. Etter presidentvalget i 2008 kan det gjerne være en demokrat vi arbeider for. American Enterprise Institute har gitt meg et kontor og uavhengighet til å arbeide. Jeg har ingen forpliktelse til å være enig i alt. Når det gjelder saker som homofiles rettigheter, likestilling og selvbestemt abort ligger jeg klart til venstre for dem.

Tragedien Somalia.

- Ser du noe håp for ditt hjemland Somalia, der Etiopia nylig gikk inn og avsatte det islamistiske styret?- USA har begynt å bekymre seg for Somalia. Det utviklet seg et totalt anarki uten at resten av verden brydde seg. All slags kriminelle og våpenhandlere slo seg ned der. Somalia ble en havarert stat på linje med Afghanistan. Til overmål i bakgården til Saudi-Arabia, oljeprodusenten som USA er avhengig av.- Det beste som kan skje er at en utenlandsk hærstyrke kommer til Somalia og at den har vilje til å bli der lenge, "kanskje et halvt århundre". Men det er tvilsomt om det finnes politisk støtte for noe sånt. Det verste er at Etiopia fortsetter å rykke inn hver gang det spisser seg til. Det vil bli oppfattet som at et kristent land stadig angriper en muslimsk nabo - et poeng Al-Qaida kommer til å utnytte for fullt.

Ingen sosialdemokrat.

Oppgjøret med islam har gitt Ayaan Hirsi Ali stor tro på frigjøring av individet: - Jeg levde i frykt for helvete og livet etter dette, sier hun. Fokuseringen på individet fikk henne til å gå inn i det liberale parti i Nederland, etter at hun en tid hadde sympatisert med arbeiderpartiet: - Sosialdemokratene ser på menneskene, også innvandrere, som grupper. Og de betrakter alltid gruppene fra utsiden, sier hun.- Er det noe du angrer på i livet?

Føler skyld.

- Jeg bebreider meg selv for at Theo van Gogh døde. Jeg vet at skyldfølelsen er irrasjonell, men den kommer tilbake til meg. Jeg er også lei for bruddet med foreldrene mine, men det var uunngåelig. Jeg var den første generasjonen som gjorde opprør, så det ble en voldsom splittelse. De følte at jeg svek dem og brakte skam over dem.- Hvis du fikk barn, hvordan ville du oppdra dem?- Jeg ville lære dem opp til å bli rasjonalister, men de skulle få vite om eksistensen av religioner. Og jeg ville fortelle dem om alt som gjør livet rikt, slik som kunst og musikk.