Da Muren falt i 1989, ble stormagasinet fylt til randen av østberlinere som raskt kunne fastslå at overfloden i matvareavdelingen avslørte DDRs løgn om forfallet i det kapitalistiske system. Endelig kunne alle berlinere samles i dette konsumtempelet i forlengelsen av Vest-Berlins hovedgate, Kurfürstendamm.Stormagasinet og ikke minst gourmetavdelingen i 6. etasje er blitt en turistmagnet. Også nordmenn på langhelg i den tyske hovedstaden lar seg imponere. Bare norsk laks blir synlig blant de 34 000 artiklene i etasjen.

Jødisk grunnlegger.

Den jødiske grunnleggeren, Adolf Jandorf, ante neppe at dette varehuset i utkanten av Berlins daværende sentrum, skulle få så stor tiltrekningskraft. Men krigen og delingen av byen snudde opp ned på det meste. Da KaDeWe slo opp sine porter igjen i 1950, presset 180 000 berlinere på for å sjekke og bekrefte at varehuset ville gjenfinne sin fordums storhet. - Vi er i Berlin for første gang, og KaDeWe var første post på programmet, sier Catarina Blum fra Köln. Sammen med to venner er hun akkurat kommet ut hovedinngangen i Tauenziehenstrasse. - Matvareavdelingen er vanvittig, resten ligner mer på et vanlig varehus, legger hun til. Hva hun kjøpte? En cappuccino.Berlinkvinnen Erika Lambstein fant vi i østersbaren i 6. etasje. Denne mandagen satset hun på to porsjoner østers og et par glass hvitvin. Det hører med til den luksusen hun unner seg på sine eldre dager. Og moroa kommer på 320 kroner, litt mer enn dagens rett og et par pils på en norsk veikro.

Champagne må til.

Fire champagnekroker kan KaDeWe skilte med. Etter kontortid og til varemagasinet stenger, er det champagnetid. Hvis du virkelig vil bruke penger, kan du ta med en flaske Roedeler til rundt 3200 kroner hjem. Men et godt glass tørr champagne går for rundt 80 kroner. Noen skritt unna står Reinhard Holzhauser og selger levende fisk, slik han har gjort i 20 år.- Det er stille nå, fredag og lørdag er salgsdagene. Men da Muren falt, var det helt vilt her, ler han.

110 kokker.

I dag er KaDeWe Europas nest største varemagasin. Vel, berlinerne sier det er det største på Kontinentet. Nøkkelen til suksessen var kanskje at gourmetavdelingen var klar allerede i 20-årene. I dag sørger 110 kokker og 40 konditorer for at alt går som det skal. Særlig mot ukeslutt er de drøyt 30 små spisekrokene overfylt. Østers i store mengder går ned med hvitvin, men turistene kan velge og vrake i flere kulinariske utskeielser. Siste uke feiret KaDeWe seg selv. Alle kunder som stakk innom 1. mars, fikk kake. Seks meter høy ble kaken til slutt, og da gikk det med blant annet 16 000 egg.

USA-modell.

Mange betegnet grunnleggeren Adolf Jandorf som litt gal da han i 1905 sa han ville satse i Berlins "Ville vesten". Etter et opphold i USA ønsket han å bygge et varehus etter amerikansk modell. I USA hadde han lært at nøkkelen til suksess var å samle mange spesialforretninger under ett tak. Og man kunne betale på kreditt!Suksess ble det, ikke minst takket være matvareavdelingen. Men heller ikke KaDeWe gikk gjennom nazitiden og verdenskrigen uten trøbbel. Fra 1927 var KaDeWe en del av det tysk-jødiske varehuskonsernet Leonhard Tietz AG. Under depresjonen etter krakket i 1929, havnet eierne av KaDeWe i en økonomisk hengemyr. Etter Hitlers maktovertagelse ble de økonomiske problemene utnyttet til en "arisering", og de jødiske eierne ble skjøvet ut.

Bombet og brent.

I 1943 ble varehuset smadret av et amerikansk bombefly som styrtet og traff stormagasinet. Da freden kom, reddet KaDeWe seg ved å flytte til nødlokaler i dansepalasset Femina et par steinkast unna. Mellom 40 000 og 50 000 er innom KaDeWe på en vanlig dag. Før jul dobles antallet kunder. Og du trenger ikke å ha svart belte i shopping for å ta en av de 64 rulletrappene eller 26 heiser opp i herligheten.