"Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket."
Skuespiller Nils Ole Oftebro gjør en kort pause og vender blikket sakte oppover mot den nygotiske hvelvingen. Organist Kåre Nordstoga lar mediterende orgeltoner forlenge ordene, før en kaskade av lyd bruser ut av orgelpipene.

Kirkens påskekrim.

Det er igjen klart for påskens mest dramatiske kriminalhistorie. Og igjen skal man i åndeløs spenning få være med på denne snart 2000 år gamle historien som byr på krimens, grøsserens og thrillerens mest nervepirrende ingredienser: Opptakten til det som skal skje, en mulig forbrytelse, svik, pågripelse, forhør, rettssak, tortur, henrettelse. Og liket som forsvinner.Det er tid for den store Pasjonen - lidelseshistorien.

Oratoriene.

I Uranienborg kirke forbereder Oftebro og organist Nordstoga seg på kveldens urfremførelse - en helt nyskrevet Lukaspasjon - lidelseshistorien ifølge Lukas' evangelium. Det er Asker-komponisten og organisten Kjell Mørk Karlsen som har skrevet den nye oratoriepasjonen, en ny omdreining på et drama som føyer seg inn i en lang og spennende tradisjon. For liturgisk lesning av lidelseshistorien i påsken begynte allerede for 1500 år siden. Etter hvert ble dramaet tonesatt, det ble storslagent, teatralsk, og med 1600-tallet kirkens ikke-sceniske motstykke til operaen, som man akkurat har funnet opp. I første halvdel av 1700-tallet, mens han er kantor ved Domkirken i Leipzig, skriver Johann Sebastian Bach sin store Matteuspasjon - den mest kjente, musikalsk mest storslagne og ambisiøse av alle: for dobbelt kor, dobbelt orkester, to orgler og solister. Urfremførelsen er langfredag 1727.Karlsens Lukaspasjon er annerledes, men får frem den samme fortettede atmosfæren.

Lukas' historie.

- De fire evangelistene forteller jo den samme historien på forskjellige måter. Jeg synes det måtte være interessant å tonesette Lukas' versjon, forteller Karlsen, og minner om at ikke så mange er gjort akkurat dét. En moderne og kjent Lukaspasjon er signert den store polske komponisten Penderecki, men ellers er det særlig Matteus' og Johannes' evangelier som er blitt benyttet. Karlsen har selv tidligere skrevet en Johannes-pasjon.- Det nye her er at teksten leses av en skuespiller, og at jeg har skrevet orgelmusikk som både er ledsagende, liggende under teksten, og som i mellomrommene kommer frem i kraftigere utbrudd - som f.eks. for å markere hanegal etter Peters fornektelse.- Dessuten har jeg altså koret - Oslo Domkor her - med åtte korhymner av stort format, som bryter opp historien. Disse hymnene baserer seg på latinske tekster, f.eks. er det et korshyllingsverk som liturgisk hører til langfredag. Disse korhymnene virker som kommentarer til handlingen, påpeker Karlsen.

Russisk-ortodoks.

Han har hentet inspirasjon både fra det helt gamle og fra sin egen musikalske virkelighet.- Det er nok en klart modernistisk uttrykksform i denne pasjonen. Men jeg liker å ta med meg musikkhistorien, så man kan forhåpentlig føle den samme atmosfæren som i gregoriansk kirkesang, men også inspirasjon fra den russisk-ortodokse korsangtradisjonen.For Karlsen har en forkjærlighet for den sangen, der man gripes av en inderlig og dyp atmosfære. - Dette er en musikk som vi først nå, de siste 15 årene etter kommunismens fall, får bedre innblikk i. Jeg får mange impulser derfra.Den nye Lukaspasjonen byr altså på tradisjonelle elementer og modernistiske klanger.- Korpartiene er nok veldig krevende å fremføre. Det er åttestemmige partier som ofte i den russisk-ortodokse tradisjonen, fra de aller dypeste til de lyseste stemmer. Ja, jeg bruker hele klangspekteret, smiler han.Han minner om at i den tidligkristne kirke var det vanlig at evangelieteksten først ble resitert, og så senere sunget av en stemme. De storslåtte pasjonene utviklet seg med musikkhistorien i renessansen og barokken, og nådde høydepunktet på Bachs tid.

Fornyelse?

I romantikken var det derimot mindre liturgisk aktivitet, en pietistisk dreining i kirken gjør at interessen for oratoriepasjonene delvis forsvant, inntil faktisk Mendelssohn revitaliserte Bach da han fremførte Matteuspasjonen i 1829, forteller Karlsen.Når han nå har skrevet en pasjon med resitatør/skuespiller, og uten vokalstemmer med koraler og arier, har han følelsen av å gå en litt annen vei. - Dette er nok kanskje en slags liturgisk kirkemusikalsk fornyelse. Litt av tanken var også at verket ikke bare kan fremføres som en pasjonskonsert, men også brukes i langfredagsgudstjenesten.Og Lukas-symfonien er også en gave. En gave til Kirken fra 60-årsjubilanten Karlsen, som i går feiret dagen med generalprøve og førpremière i Asker kirke.- Pasjonsteksten er jo så sentral i vår kultur, så jeg synes at enhver epoke plikter å uttrykke den på sin måte, sier Kjell Mørk Karlsen.I kveld, i Uranienborg kirke, er det klart for det store påskemysteriet i tekst og tone, enda en gang.