Han var en vellykket pakistaner i New York, og levde ut sin amerikanske drøm. Så kom 11. september, og han oppdaget til sin forskrekkelse at han følte glede over å se tvillingtårnene falle.
Den første del av denne beskrivelsen passer på forfatteren Mohsin Hamid. I hans historie om romanfiguren Changez hører også det siste punktet med.Changez tok konsekvensene av sin økende fremmedgjøring i USA, sa opp sin høyt betalte konsulentjobb og flyttet tilbake til sin hjemby Lahore. Hamid flyttet bare til London - "midt mellom USA og Lahore" - og jobber fortsatt deltid som konsulent ved siden av forfattervirksomheten.I boken "Den motvillige fundamentalist", som nå kommer på norsk, forteller Changez sin livshistorie til en ukjent amerikaner på et tehus i Lahore. Historien er en lang monolog. Den tause amerikaneren får vi bare et bilde av gjennom de inntrykk fortelleren Changez formidler.
Vennlige innfødte?
Selv blir vi invitert til å møte Hamid på en restaurant i Londons trendy Notting Hill. Den blide og engasjerte forfatteren har så vidt landet etter en tre uker lang lanseringsreise til 15 amerikanske byer. Han er fortsatt overrasket over at boken hans ligger høyt oppe på New York Times' bestselgerliste, og at han fikk en så entydig positiv mottagelse da han møtte det amerikanske publikum.- Da jeg kom til Dallas, Texas, var jeg ganske nervøs. Følte meg trolig som en amerikaner på grensen til Afghanistan - vil de innfødte være vennlige? Jeg var redd amerikanerne ville se boken kun som et forferdelig angrep på USA og dem selv, og at de ikke ville høre beretningen om hvordan en muslim endte opp med så stor mistro til amerikanere.- Men tvert imot. De var åpne, og interessert i forklaringen på at muslimer kan utvikle et fiendebilde av Amerika. De ville vite - hvorfor hater de oss? Disse forklaringene er blitt sensurert av den amerikanske offentlighet.- Og hvilken forklaring ga du dem?- For det første det enkle faktum at alle kan føle et stikk av misunnelse og forakt overfor den rike og mektige - enten det er et land som USA eller den mest velstående mannen i landsbyen.
De katastrofale fotnotene.
Men en minst like viktig forklaring er konsekvensene av amerikanernes handlinger utenlands. I amerikansk historie er de knapt omtalt i en fotnote, og amerikanere flest er ukjente med virkningene av deres lederes maktgrep utenfor landets grenser. Men for mange land i Asia, Latin-Amerika og andre steder, har disse handlingene hatt enorme, og til dels katastrofale, konsekvenser. Jeg så selv følgene av amerikansk innblanding i det Pakistan jeg vokste opp i.- Changez' beretning om sitt opphold i USA; utdannelsen på det prestisjetunge Princeton-universitetet, sjansen han fikk i amerikansk forretningsliv, de hyggelige kollegene, kjærlighetsforholdet til den skjønne og gode, men følelsesmessig skadede, amerikanerinnen Erica. Alt dette forteller han om på en overveiende positiv måte?
Kjærligheten til Amerika.
Ja, Changez - og jeg - har også en stor kjærlighet til mye av det amerikanske. Bildet er ikke entydig. Hvis du spurte muslimske ungdommer hvor de helst ville bo, ville svært mange svare USA. - Hvorfor har du latt amerikaneren være taus mens Changez gir sin beretning? - Fordi det gir leseren en advarsel om at den pakistanske fortellerens historie er ensidig. Man blir oppmerksom på at amerikaneren ikke får komme til orde. I den virkelige verden er det oftest omvendt.- Dette romantekniske grepet gir meg også en mulighet til å speile den gjensidige mistenksomheten mellom USA og den muslimske verden. Den pakistanske fortelleren lurer på om amerikaneren er en agent som vil drepe ham, mens amerikaneren ser på den skjeggete pakistaneren og lurer på det samme. Det er opp til leserne selv å dikte videre fra den åpne slutten, da personene skal ta avskjed. Hvilken vending historien så tar, vil være et bilde på leserens eget syn på verden.Hamids roman har mange lag, og kan leses både som en politisk roman med imperialisme- og kapitalismekritikk, en kjærlighetsroman og en thriller. Tvetydighetene er meget bevisst. Men han har samtidig et klart mål med boken. Han mener at en romanforfatters viktigste egenskap er å kjenne empati, å ha evnen til å forestille seg hva andre mennesker føler.
Uten empati.
Han mener at verden lider av mangel på empati, og peker på både Osama bin Laden og George W. Bush. Ved å ta leserne med på innsiden av en ung mann som både er glad i og sint på USA, ønsker han å vise at verden er mer komplisert enn det politikere og aviser tar seg bryet med å vise. - Vi må slutte med å bli så forvirret over frykten vi blir fôret med. Vi er alle en del av menneskeheten, noe som forener oss med dem vi blir oppfordret til å se på som våre fiender.
