Over hele Moskva er de blitt et tema, stillasene og presenningene som plutselig dukker opp utenfor noen av byens mange verneverdige bygg. Når de kommer opp, er det allerede for sent å gjøre noe. Det tar ikke lange tiden før bygget er jevnet med jorden, kanskje står skallet igjen, men interiøret er tapt for alltid.

Kopibyen.

- De river bygg som burde vært bevart, og så bygger de opp kopier av dem isteden. Dårlige kopier, forteller David Sarkisjan til Aftenposten. Han er direktør for det statlige arkitekturmuseet Sjtsjusev, og de ansatte ved museet har hendene fulle med å samle inn informasjon om byggene som forsvinner; mål, hvilke materialer som ble brukt og lignende. Alt blir lagret i museets arkiv, i håp om at informasjonen en dag skal komme til nytte igjen.- Hvis utviklingen i Moskva er noe å gå etter, vil vi snart ha den nyeste fortidskulturarven i verden, uttalte Aleksej Kometsj, direktør for instituttet for kunst-historie til Proekt Rossija i 2003. Han kunne fortelle at ordføreren i Moskva, Jurij Luzjkov, hadde sin egen måte å "bevare" historien på. Var det et bygg av historisk verdi, måtte hele rives, slik at de kunne bygge opp en kopi. Da ordføreren ble fortalt at det var ulovlig å ødelegge slike bygg, svarte han at det ikke var snakk om å ødelegge, men å restaurere. Denne oppfatningen av restaurering ser ut til å gjennomsyre byggevirksomheten i Moskva. Ifølge eksperter er rundt 200 bygg av historisk verdi blitt revet i hovedstaden de siste fem årene.

Mister kulturarven.

- Situasjonen i dag er katastrofal. Autentiske bygg fra alle perioder blir jevnet med jorden, sier Sarkisjan. Han vet hva han snakker om. Rett utenfor arkitekturmuseet er det akkurat det som skjer. Bygningen Vojentorg, det tidligere militærutsalget, som stammet fra 1909, ble revet i 2004. Et nytt bygg, en kopi av det opprinnelige, er nå under oppføring. Men utbyggerne har gjort enkelte "forbedringer". Det karakteristiske flate taket er erstattet av ytterligere to etasjer, samt en diger kuppel på hjørnet. - De bryter alle regler for restaurering, under påskudd av at de skal gjøre det bedre. Dermed mister vi kulturarven, sier Sarkisjan. En internasjonal gruppe som kaller seg MAPS, foreningen for bevaring av Moskvas arkitektur, har utarbeidet en rapport som lister bygg som allerede har gått tapt, og bygg som er i faresonen. De omtaler de ekstra etasjene som plutselig skyter opp på kopibyggene som kreftsvulster, og advarer mot at Moskvas kulturarv er i ferd med å gå tapt for alltid.

Ingenting hellig.

- Vi har gode regler for bevaring av verneverdige bygg, men problemet er at de ikke blir fulgt, forteller Sarkisjan. Tidligere i år ble fire bygninger på den Røde plass revet. Der skal det komme kjøpesenter og nye luksusleiligheter isteden. Bygningene var for inntil et år siden på listen over verneverdige bygg, men ble av ukjent grunn strøket. Utbyggeren hevder det er fordi byggene ikke var av historisk verdi, og at beslutningen ble tatt av en statlig arkitektkomité. Men medlemmer av komiteen sier de aldri er blitt spurt, og i så fall ville de aldri ha godtatt rivning. Også der skal deler av byggverket "restaureres".

Tegn til bedring?

David Sarkisjan og andre forkjempere for bevaring av Moskvas unike arkitektur, håper at rapporten og et nyoppnevnt ombud vil gjøre noe med situasjonen. - Det er fremdeles mye igjen som er verdt å bevare. Og det mangler ikke på folk som bryr seg. Men vi har hittil ikke klart å overbevise beslutningstagerne,
sier han. - Også de første lederne under Sovjetunionen var ukulturelle, og mye gikk tapt da. Dagens ledere har gode intensjoner, men vet ikke hva kultur er. Og det er pengene som styrer. Når ett bygg i en gate plutselig blir to-tre etasjer høyere, tar det ikke lang tid før også andre bygg skyter i været. De gamle konstruksjonene tåler ofte ikke nye etasjer, og dermed blir hele huset revet. Noen ganger får fasaden ut mot veien stå igjen, og mange snakker nå om Moskva som en by av kulisser. Bak skallet er alt det historiske interiøret borte.