Les mer om Se og Hør-høringen i Aftenpostens morgennummer tirsdag!

Rundt 150 journalister hadde presset seg inn fra sommervarmen – til det enda varmere – da Pressens Faglige Utvalg skulle møte pressen i dag i den såkalte Se og Hør-høringen.

- En helt vanlig dag på jobben har resultert i en helt uvanlig dag på jobben for oss i PFU, sa Odd Isungset og kastet et blikk bort på den tidligere Se og Hør-journalisten Håvard Melnæs.

Melnæs er nemlig også forfatter av boken "En helt vanlig dag på jobben", der han beskriver Se og Hørs tvilsomme arbeidsmetoder.

En rekke sjefredaktører var samlet til debatt om presseetikk med utgangspunkt i Melnæs’ bok. Og beskyldningene haglet i alle retninger, med hele pressekorpset som tilskuere.

Farse

Det som kunne vært en fruktbar debatt utviklet seg imidlertid til å bli en ren farse, ettersom sjefredaktør Odd Johan Nelvik i Se og Hør nektet å svare på så å si samtlige spørsmål og pekte på at også andre opererer på samme måte.

- Dette handler om kildevern. Vi må beskytte kildene våre, så ut til å være Nelviks standardsvar på spørsmål som ble for nærgående.

Svarte penger

- Har dere, eller har dere hatt, kilder i kortselskaper, banker, flyselskaper og lignende, spør panelet.

- Det kan jeg ikke kommentere, sier Nelvik.

- Jeg sitter på utskrifter som kan bevise det. Dette har foregått i en årrekke. Se og Hør forsøker å tåkelegge dette, men på "lukket avdeling" ble det snakket helt åpent om det, mener Melnæs .

- Helt ukjent for meg, sier Nelvik.

- Også polititjenestemenn har fått betaling, for eksempel da bekjentskapskretsen til Mette Marit skulle kartlegges, sier Melnæs.

- Det vil jeg gjerne se beviser for, sier Nelvik.

Nelvik ble konfrontert med Melnæs’ påstander om at bladet tilbyr kildene sine svart betaling, og kastet ballen tilbake til Melnæs.

- Jeg tror Melnæs tenker på en praksis han hadde i Kristiansand, og det har vi ryddet opp i. Ut over det kjenner ikke jeg til noe.

Haavik: - Jeg startet det hele

Tidligere Se og Hør-redaktør Knut Haavik var ubuden gjest på høringen, men bet kraftig fra seg likevel. Han tok egenhendig på seg å ha etablert betalingsjournalistikken i Norge.

Haavik grep selv ordet under Se og Hør-høringen i dag, og benyttet anledningen til å tordne mot Gunnar Bodahl-Johansen i Institutt for journalistikk.

- Det er litt merkelig at jeg er den eneste som har vært med på dette som ikke har fått en telefon fra Bodahl-Johansen, sier han.

Kjenner seg ikke igjen

Bodahl-Johansen hadde nemlig utarbeidet en rapport i forkant av høringen, der han hadde intervjuet rundt 70 journalister, blant dem 18 fra Se og Hør.

Rapporten konkluderer med at mange av Se og Hør-journalistene ikke kjenner seg igjen i den tidligere Se og Hør-journalisten Håvard Melnæs’ bok "En helt vanlig dag på jobben", men at Bodahl-Johansen heller ikke har noen grunn til å tvile på at Melnæs snakker sant i boken.

- Jeg var med på å starte betalingsjournalistikken på 70-tallet, den gangen da vi innførte 1000-tipset, sier Haavik.

Angiversamfunn

- Allerede den gangen var det enkelte som mente at dette ville føre til et angiversamfunn. Filosofien var at en person som stilte opp med en historie som førte til at bladet solgte mer enn normalt, fortjente sin del av fortjenesten.

- Synes du at betalingsjournalistikken har ført til et angiversamfunn? spurte panelet.

- Ja. Vi nærmer oss angiversamfunnet de snakket om når VG lover 25.000 kroner for det beste MMS-bildet. Betalingsjournalistikken startet ikke i ukepressen, slik Bodahl-Johansen sier, men i Verdens Gang, mener Haavik.

Les mer om Se og Hør-høringen i Aftenpostens morgennummer tirsdag!