Oxford-professoren er en kompromissløs forkjemper for folkestyret, og historien bekrefter at hans advarsler bør tas på alvor: I løpet av det 20. århundre kollapset over 70 demokratier. Det siste eksempel i vår tid er Thailand.Den internasjonalt anerkjente forskeren har nå utgitt bok om temaet, "What Democracy is For", der han presenterer og diskuterer de konklusjoner han har trukket etter et langt livs studier av demokratiet og dets betingelser. Innimellom lanseringsreiser og andre internasjonale oppdrag tar Ringen imot Aftenposten i sitt hjem i den vakre London-forstaden Richmond, der han bor med sin engelske historiker-kone Mary.

- Nok av hyllest.

- Måten å beskytte demokratiet på er ikke å hylle det, noe vi gjør for mye, men å reformere det, som vi gjør for lite, sier Ringen, og oppsummerer samtidig kjernen i hele boken.Hans overordnede konklusjon er at det står dårlig til med demokratiet. Folkestyret er i ferd med å bli et elitestyre.- Varselklokkene bør ringe når engasjerte borgere mister interessen for politikk. Da er det ikke borgernes skyld, men styringens - slik den utøves. Gapet mellom de styrende og de styrte må reduseres. Ellers kan folkets manglende tillit sette demokratiet i fare, sier Ringen.Han har gått konkret til verks, og ut fra åtte kriterier laget en diagnose for demokratiets tilstand i 25 land. Norge og de nordiske land topper statistikken sammen med andre små land som New Zealand og Nederland.

"Mønsterdemokratiene" svikter.

Langt verre står det imidlertid til med tradisjonelle "mønsterdemokratier" som det amerikanske og britiske. - USA og Storbritannia kommer overraskende dårlig ut. De preges av at borgerne har liten tillit til at myndighetene opptrer på en måte som tjener dem. - Hva skyldes tillitssvikten i disse landene?- En fundamental oppgave for demokratiet er å beskytte sine borgere, spesielt når det røyner på. Ett eksempel som kan forklare demokratiets dårlige tilstand i USA, er orkanen "Katrina". Da viste de styrende svikt i alle ledd: Dikene var ikke tilstrekkelig vedlikeholdt, hjelpen kom ikke frem i tide, og gjenoppbyggingen var dårlig organisert. Her kommer også raseaspektet inn. De hardest rammede var svarte, en befolkningsgruppe som i realiteten ikke fikk allmenn stemmerett i hele USA før i 1965. "Katrina"-erfaringene gir dem grunn til å si at myndighetene fortsatt viser manglende evne og vilje til å beskytte dem.

- Klikk i London styrer.

- I Storbritannia er forklaringen på det forvitrende demokratiet annerledes. Her er hovedproblemet sentraliseringen, som har gjort at lokaldemokratiet nærmest er avviklet. En liten klikk i London styrer det meste, mens de lokale styringsnivåene, som er altfor store, er redusert til forvaltningsorganer. Slik skapes en veldig avstand mellom vanlige mennesker og politikerne.Ringen er en sterk forsvarer av lokaldemokratiet, og har engasjert seg i temaet både i Norge og Storbritannia. - Erna Solberg hadde et håpløst prosjekt med sin iver etter kommunesammenslåinger. Man må ikke bare se på kommunen som en produsent som skal produsere tjenester mest mulig effektivt. Den er også en viktig demokratisk arena!I Storbritannia er Ringen i ferd med å bli premissgiver for påtroppende statsminister Gordon Brown, gjennom sin deltagelse i et konstitusjonsprosjekt igangsatt av The Smith Institute i London. Instituttet er i praksis Browns tenketank, og Brown har varslet konstitusjonelle reformer når han overtar etter Blair.På tross av løftene er Ringen pessimistisk med hensyn til resultatet.- Samtlige statsministre har sagt de vil desentralisere. Det har allikevel endt opp med ytterligere sentralisering.

På vei mot "mykt despoti".

I tillegg til sentraliseringen mener Ringen at den tiltagende overvåking, kontroll og regelstyring av borgerne er en fare for demokratiet. - Den franske filosofen Alexis de Tocqueville advarte allerede i 1830-årene mot et "mykt despoti", det vil si at demokratiet forvitrer og ender opp som et formelt skall, mens realiteten er et despoti. Jeg mener at vi allerede er kommet langt på vei mot en slik virkelighet. Men her må borgerne selv ta ansvar, vise fornuft, og ikke bare ta seg til rette. Hadde de for eksempel i utgangspunktet kjørt fornuftig, hadde vi sluppet skogen av overvåkingskameraer på veiene, og endt opp med det samme resultat uten kostnadene og ubehaget ved overvåkingen, sier Ringen.