På et 230 mål stort område bak Ekebergrestauranten ønsker Christian Ringnes å bygge en stor skulpturpark. 230 mål er bare noen mål mindre enn Vigelandsanlegget, omtrent akkurat like stort som Slottsparken. Her vil han plassere over 100 skulpturer, han har bare satt et kriterium: De skal være kvinner. Ringnes selv har lenge omtalt planen som "Parken i kvinnens ånd".- Det høres redselsfylt ut med en park med statuer av bare kvinner. Temmelig arkaisk og problematisk, sier kunsthistoriker Ina Blom ved Universitetet i Oslo.

Kvinner på pidestall.

Planene har lenge vært kjent, men foreløpig er ingen avtaler med kommunen inngått. De har mottatt en skisse fra Ringnes og hele prosjektet foreligger som en reguleringsplan som ennå ikke er vedtatt. Saken vil trolig ikke være klar til politisk behandling før på nyåret. Blom etterlyser allerede nå en faglig vurdering av hele prosjektet og sier: - Det er et altfor stort og viktig område i byen til at en slik park skal være bundet opp til hans synser, lyster og smak. Kommunen bør tenke seg kraftig om. Hva vil egentlig Ringnes med denne kolossale hyllesten til kvinnen? Det virker litt pidestallaktig. Det hele er tuftet på en veldig tradisjonell forestilling om hva skulptur er og hva det skal vise. Kvinnekroppen er et overoppbrukt tema. Dette bør være gjenstand for en større fellesskapsdiskusjon, sier hun.

- Et aparte initiativ.

Ringnes har foreløpig ikke fått et endelig ja, men har allerede begynt handleturen. Han har anskaffet skulpturer for millioner allerede, 25 skulpturer i alt. I sommer dro han til Paris, med Per Ung og Dagbladet på slep, og kjøpte to statuer: Venus Victrix, eller epledamen, av Pierre-Auguste Renoir og den armløse Venus de Milo aux Tiroirs laget av Salvador Dalí. I tillegg har barn fra 36 land allerede deltatt i konkurransen "I kvinnens ånd" på Barnekunstmuseet. Syv av dem skal, ifølge Ringnes, produseres i forstørret størrelse av profesjonelle. Professor i skulptur ved Kunsthøgskolen Stein Rønning, er også kritisk. - Opprett et skulpturråd med en gang, sier han og betegner prosjektet som latterlig og uviktig.- Jeg merker at jeg mister interessen med en gang. Dette føyer seg inn i et mønster. Det virker litt tilfeldig det som er plassert rundt i det offentlige rom. Et litt aparte initiativ, men som kanskje kan blir riktig morsomt og interessant eller bare en rallende demonstrasjon av at "jeg er interessert i kvinner og kropp jeg". Det høres litt crazy ut, sier han.

Kommunen må betale.

Ringnes har allerede snakket med den lokale velforeningen og sentrale politikere og sørget for deres velsignelse. De fleste Aftenposten har snakket med blir forbauset når de hører hvor stort område det er snakk om og etterlyser en debatt. Få er også klar over hvor langt prosessen er kommet. - Oslo Kommune har jo ingen politikk når det gjelder kunst i det offentlige rom. De viser stor unnfallenhet, de lar de som blar opp penger bestemme alt, sier leder i Norsk Billedhoggerforening og venstrepolitiker, Ståle Sørensen. Han etterlyser en bredt sammensatt jury og mener Ringnes selv ikke kan bestemme hvem som skal sitte i denne juryen. - Innkjøpene må skje i samarbeid med det kunstfaglige miljøet, sier han og mener kommunen bør betale minst halvparten av det parken vil koste. - Dette er en sentral plass i byen. Det er snakk om å bringe kunst og kultur ut til folket. Holdningen er at "herlig - det er gratis. Da tar vi det". Det holder ikke. Det må stilles krav. Parken vil i fremtiden, etter utbyggingen av Bjørvika, ligge midt i byen. Vigelandsparken vil ligge langt av gårde. Dette vil være den sentrale skulpturparken i Oslo, sier Sørensen.

Eget parkfond.

I tillegg til kvinnene har Ringnes stilt to andre krav. Det skal være en dam i parken og han vil selv sørge for et fond som skal forvalte parken i fremtiden.- Hvis noen hadde gitt penger til byggingen av et stort sykehus ville man hatt en faglig diskusjon på plassering, innhold og utforming, sier Tiril Schrøder, påtroppende dekan ved Kunsthøgskolen. Hun roser initiativet, men etterlyser en demokratisk og faglig diskusjon.