I går kveld samlet hun hundrevis av mennesker til et ikke-religiøst ritual for de døde - med engler, bål, ballonger og Bjørn Eidsvåg. Ny og alternativ religiøsitet utenfor kirken er i vinden, og ved få anledninger har det vært så tydelig som under det helt private, "ikke-religiøse" ritualet på Allehelgensaften i Bærum sentrum i går kveld. Kunstneren Björg Thorhallsdottir mistet for to år siden mannen sin, faren til hennes nå fire år gamle sønn.

Provosert av kirken.

- Jeg er kristen, men jeg er veldig imot hvordan kirken behandler mennesker i sorg. Jeg blir så provosert når jeg sitter i en kirke og alle blir kalt syndere og jeg får høre at Jesus døde for meg, og også av hvordan kirken behandler homofile, sier hun. - Det er så mange som ikke går i kirken lenger, men vi har behov for ritualer fortsatt. Jeg har i hvert fall det. Derfor har jeg i stedet laget en ikke-religiøs seremoni full av kjærlighet, forklarer Thorhallsdottir.

Brev til de døde.

Skal man dømme ut fra oppmøtet i Sandvika, var hun slett ikke alene om behovet. Ritualet "Hjertefred" er på papiret ikke religiøst, men inneholdt likevel sterke symboler som tradisjonelt har vært kirkelige. Da publikum, eller kanskje menigheten, kom til ritualet, ble de møtt av hvitkledde "engler" som delte ut lapper og fyrstikkesker. På lappen skulle alle skrive noe de ikke fikk sagt til sine avdøde mens de var i live. Til slutt ble lappene brent, mens man minnet de døde ved å se røyken forsvinne opp mot himmelen. En engel ble senere rodd langs Sandvikselven med flere hundre fakler formet som kister på slep.

Til himmels.

Til slutt ble navn på de døde skrevet på lapper som publikum festet til heliumballonger. Alle ble så sluppet samtidig og steg opp mot himmelen. - Heliumballongene fikk jeg ideen til da sønnen min mistet en slik ballong for ikke lenge siden. Jeg tenkte uff, men han sa "Nå kan pappa leke med ballongen min."Thorallsdottir har hentet inspirasjon til den ferske tradisjonen fra Mexico, hvor hun bodde ett år. Der minnes de døde svært aktivt på allehelgensaften, blant annet ved at det dekkes til en tom stol ved middagsbordet. I fjor brukte hun 50 000 av egen lomme og arbeidet i tre måneder med en mindre utgave av et lignende arrangement i Bærum. - Jeg hadde bare tenkt å arrangere det én gang, det er ikke noe en alenemor kan stå for hvert år. Men så fikk jeg så utrolig mange telefoner utover hele våren og sommeren med ønsker om en gjentagelse, forteller hun.

Sponset.

Åtte venner meldte seg til arrangementskomiteen, som har jobbet i fire måneder. I går var 50 frivillige i sving. Kunstnere og artister som Morten Faldaas, Bjørn Eidsvåg, Jon Schau og Andrine Sæther stilte gratis opp. Produksjonsutgiftene på 100 000 kroner ble dekket av en eiendomsmegler. - I Norge feirer vi egentlig bare Halloween på amerikansk vis, og det er mest en kommersiell greie. Derfor vil jeg at alt skal være gratis under denne minnestunden. Jeg vil gi folk en mulighet til å stoppe opp og bruke tid på å minnes. Kirkens ritualer går altfor fort. Egentlig ligger det en skjønnhet i å berøre døden, den gjør det mulig å takke for at du er frisk og i live, og gjør at du klarer å leve sterkere, mener Björg Thorhallsdottir.

- En avsporing

- I det øyeblikk man søker å løse sorgproblemet ved å oppnå kontakt med den avdøde, går det definitivt en grense for min del. Det er etter mine begreper en avsporing av hele sorgprosessen, sier stortingspresident Inge Lønning. Han har permisjon fra sin stilling som professor i teologi. Nylig kritiserte han at enkelte prester har tillatt at etterlatte henvender seg direkte til avdøde i minnetaler ved å si "du" til den avdøde. Han synes symbolbruken til "Hjertefred" er uklar: - Den kristne trøst ligger i at de døde er i Guds varetekt. Derfor har ikke de døde bruk for vår omsorg lenger, sier han. Vidar Haanes er rektor ved Menighetsfakultetet, sitter i kirkemøtet, i kirkens lærenemnd og i nasjonalt fagråd for religionsvitenskap. Han er langt mindre kritisk. - Jeg forstår at en del etterlatte har en viss sårhet i forhold til hvordan kirken møter deres behov. Man har ofte veldig behov for å snakke om de avdøde. Jeg har stor forståelse for at mange opplever at kirken ikke har tatt dette alvorlig nok, sier han, - I utgangspunktet er jeg positiv til et arrangement hvor en tar hensyn til menneskers sorg, og sammen minnes de døde. Det er ikke et sted jeg vil begynne å diskutere teologi. Kanskje bør vi heller ta oppslutningen til ettertanke, og se om vi i kirken kan ta dette behovet mer på alvor. Han påpeker at det snakkes en del om temaet i kirken nå. - Det er blitt vanlig at man hver søndag under kunngjøringen leser opp navn, alder og adresser til de døde i sognet, sier han.