Internettleverandørene kan faktisk gjøre noe ulovlig om de videresender erkjennelsesbrevet fra Simonsen til de angivelige fildelingspiratene.

Det er konklusjonen etter at Datatilsynet har gjort en foreløpig vurdering av Simonsens piratjakt.

Avdelingsdirektør Knut B. Kaspersen er meget kritisk til hvordan advokatfirmaet har benyttet konsesjonen.

- Simonsen opererer med en konsesjon som ikke regulerer slik virksomhet. Advokatfirmaet kan nå miste muligheten til å gjøre denne typen fremstøt i fremtiden. Hvis det er mulig for oss å stoppe dem, vil vi høyst sannsynlig gå inn og regulere dette. Men vi må først vurdere de juridiske mulighetene vi har til å stanse aktiviteten, sier avdelingsdirektør Knut B. Kaspersen i Datatilsynet.

316 pirater

Før helgen kom det frem i Aftenposten at Advokatfirmaet Simonsen ved hjelp av spesialverktøy har fått tak i IP-adresser til det de mener er 316 tilfeldige norske film- og musikkpirater. Simonsen kjenner ikke identiteten til disse, og politiet har av ressurshensyn avslått å jakte på dem.

Derfor har Simonsen gått løs på Internettleverandørene i stedet. Advokatene hevder Internettleverandørene har plikt til å videresende et erkjennelsesbrev til fildelerne . I dette brevet lover abonnenten at den ulovlige fildelingen skal opphøre øyeblikkelig. Brevet skal abonnenten selv sende videre til Simonsen – med fullt navn. Dermed vil IP-adressen i praksis være nok til å identifisere en bruker.

I konsesjonen advokatfirmaet har fått, står det eksplisitt at en IP-adresse ikke er nok til å identifisere en bruker. Bak en typisk IP-adresse kan det skjule seg alt fra en enkeltperson til en familie, et bokollektiv, en bedrift eller en skole.

Internettleverandørenes organisasjon IKT Norge ba før helgen sine medlemmer om ikke å videresende brevet fra Simonsen til abonnentene.

Ingen plikt

Datatilsynet påpeker nå at nettleverandørene helt sikkert ikke har noen plikt til å gjøre dette, slik advokatfirmaet Simonsen hevder.

Ifølge Datatilsynet er det faktisk også mulig at Internettleverandørene heller ikke har rett til å videresende brevet til abonnentene. Deres logging og behandling av IP-adresser er regulert av personvernlovgivningen. Dermed kan det hende de bryter loven om de videresender brevet.

- Jeg sier ikke at vi har konkludert med at dette vil være et lovbrudd, men vi er sterke i troen på det. Vi må vente med konklusjonen til vi ser helheten i saken: Dette er nå et prioritert område for oss, sier Kaspersen i Datatilsynet.

Nettleverandøren Start.no har offentlig sagt til ITavisen at selskapet allerede i flere år har videresendt slike brev til sine abonnenter.

Før helgen kom det også frem på Nettavisen at den norske suksessfilmen Lange Flate Ballær 2 er piratkopiert, ved at noen har filmet den med et videokamera fra kinosalen.

Det skal være første gang dette skjer på denne måten i Norge. Produsent Espen Horn ser det som en meget stor kompliment at noen har valgt å gjøre dette, og regissør Harald Zwart sier til Nettavisen at han synes det er helt greit at noen velger å legge ut filmen på nettet.