I 2006 hentet norske rettighetshavere ut rundt 70 millioner kroner i vederlag for utlån av deres skrifter fra norske biblioteker. Dette er inntekter som er forbeholdt de som produserer på samisk eller norsk (båe målføre.) I mange år har det versert en sak i EU der en mener at slik diskriminering er ulovlig. EU-kommisjonen har ført en sak mot danskene. Parallelt med dette har EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen gransket den norske ordningen.

Ikke etterspill

Men nå kan norske forfattere og andre rettighetshavere senke skuldrene. – Vi har bestemt at dette ikke er en sak vi vil forfølge videre, sier informasjonssjef Inge H. Thygesen i ESA til Aftenposten. Ordningen som nå var til prøving i EFTA er mer enn 60 år gammel, innført i 1947 for å verne om norsk og etter hvert samisk skriftspråk. Det er bare danskene som har en eldre ordning, og den har frem til nå vært under press fra EU. Helt siden EU i 1992 skaffet seg et direktiv (en lov) som regulerte utlånsrettigheter for åndsverk, har bibliotekvederlaget vært et tema mellom Danmark og EU. Etter hvert også mellom de andre nordiske landene og EU.

Får viljen sin

ESA nølte lenge med å gå inn i denne ordningen, men gjorde det. Nå er saken lagt til side, det betyr at Norge har fått gjennomslag for de kulturpolitiske argumentene. Kan ankes. Dersom noen er uenig i dette, for eksempel utenlandske rettighetshavere, kan de kjøre en sak for norsk domstol. Den kan da be EFTA-domstolen om en tolkning. Eller de kan reise en sak mot ESA i EFTA-domstolen. De kan da prosedere på at ESA ikke har gjort jobben sin i denne saken. Det var ingen klage som lå til grunn for at ESA reiste saken, men de gjorde det ut fra at de ville se om ordningene kunne forsvares i henhold til EØS-avtalen. Og det mener de den gjør.