- Det er første gang jeg er med i Risør, og jeg gleder meg selvfølgelig voldsomt, smiler den gnistrende operajenta og småbarnsmammaen, som for tiden høster lovord i utenlandske aviser og operamagasiner for sin innsats i samtidsoperaen Die Basseriden i Bayerische Staatsoper i München - en minimalistisk-modernistisk gresk tragedie, der Eir som slem tante blant annet kapper hodet av sin nevø. Like makabert skal det bli når kammermusikkfesten i Risør åpner med festivaltemaer som lek, forskertrang, maskin, teknikk og duppeditter med musikalsk vri. Kammerherrene Andsnes og Tomter har invitert den 36 år gamle "sparkling soprano" (som kritikerne skriver etter München-suksessen) til å fremføre deler av en konsertversjon av ungareren Gyørgy Ligetis 1970-talls opera Le Grand Macabreunder åpningskonserten i morgen i den gamle barokkirken fra 1647. Med orkester, og med Christian Eggen i førersetet, selvsagt, spesialisten på nyere tiders orkestermusikk. Hva er så Le Grand Macabre, og hvordan skal nå dette bli?

Dommedag.

- I utdraget "Mysteries of the Macabre" i denne konserten er jeg en slags detektiv. Det er en svart og ellevill musikalsk fortelling om en dommedagsprofeti, forklarer Inderhaug.- En komet er på vei mot Jorden, og denne helt hysteriske damen forsøker å tyde koder og signaler som gjør at hun etter hvert tror det dreier seg om et opprør. I ren opphisselse klarer hun til slutt ikke annet enn å stamme og hyle. Så dette blir høyt, til tider skrikende høyt, og skjærende, ler sopranen.- Ikke akkurat skjønnsang, nei. Men intet er tilfeldig, og dette er vanskelig både rytmisk og tonalt, vanskelig å synge, slår hun fast.Og legger til at dette er midt i blinken for henne: Ligeti, som er en av hovednavnene under kammerfesten, er blant de absolutte favorittene.- Selv orkesteret skal snakke og lage lyder. Dette blir veldig spesielt, fniser hun.

Valgte München.

Inderhaug er akkurat kommet hjem etter flere ukers tøff og suksessrik jobbing i operaen i München, og skal tilbake for flere forestillinger senere i sommer, og også i oktober.- Jeg valgte rollen i Die Basseriden i stedet for en rolle jeg ble tilbudt samtidig i den planlagte åpningsforestillingen i Bjørvika, Jorden rundt på 80 dager.Et vanskelig valg, men det ble altså München. Jeg har faktisk aldri stått på operascenen i Oslo, sier hun med et skjevt smil. Det har bare ikke blitt slik, etter utdannelse i København, og flere år med engasjementer i utlandet, i Sverige og i Tyskland.- Men Bjørvika-operaen ser jo fantastisk ut, og det er klart jeg en dag håper å få synge på den scenen, nikker hun.Etter München, Risør med Hellig Ånds kirke, og Stiklestad med Hellig Olavs spel, blir det Peer Gynt på Gålå, og senere i høst teater og sang med Riksteatret i en forestilling om dikteren Olav H. Hauge.

Spilleglad.

- Dette er et lite land, så du bare må være allsidig, sier Inderhaug tenksomt.Det virker som operaregissører har merket seg den spilleglade, blonde norske sopranen? - Ja, brikkene faller på plass når jeg får lov til å agere og spille også, nikker hun energisk. For det var teater og dans hun begynte med, før det ble 1. premie i NRKs Talentiaden som 19-åring, og så operaskole og operaliv.- Jeg holder på med dette yrket, fordi jeg får lov til å jobbe med noe som betyr noe for folk. Om folk piper eller går under en forestilling, kan være bare fint, det. Det er deilig å stå på scenen i en oppsetning som vekker følelser, sier Eir Inderhaug med gnistrende øyne.