Bare noen dager etter at professor Bernt Hagtvet refset norske politikere for å være altfor dårlige i engelsk, lanserte kulturminister Trond Giske i går språkmeldingen "Mål og Meining - Ein heilskapleg norsk språkpolitikk". Departementet konstaterer at norsk ikke er langt unna å være blant verdens 100 største språk. Norsk er ikke direkte utryddingstruet. Men presset fra engelsk er likevel et problem som må tas alvorlig, mener departementet.
Engelsk øker.
I 1986 ble 10 prosent av norske studenters mastergrader avgitt på engelsk. I 2006 var tallet økt til 33 prosent. Særlig innen akademia, næringsliv og all slags fagterminologi blir engelsk stadig mer påtrengende. - Dette kan føre til at vi får områder der norsk ikke lenger kan brukes, påpeker Trond Giske. Han lanserer en lang rekke langsiktige tiltak for å styrke norsk språk. Likevel skal ikke dette gå på bekostning av engelsk.- Vi legger prinsippet om parallellspråklighet til grunn. Det er bra at vi kan engelsk. Vi kan ikke engelsk godt nok, og vi må bli bedre, sa Giske i sin presentasjon på Litteraturhuset i Oslo i går. Departementets mål er likevel at vi skal snakke norsk når vi kan.- Norsk bør være det naturlige førstevalget. Vi sier at man skal bruke engelsk der det er nødvendig og formålstjenlig. Men vi skal selv være bevisst på at vi så mye som mulig bruker norsk. Utfordringen oppstår hvis norsk mangler så mange termer at det ikke lenger er fullverdig, påpeker Giske.
Mangler termer.
I meldingen omtales situasjonen særlig innen norsk fagterminologi som akutt. Etter at Rådet for teknisk terminologi gikk konkurs i 2001, har det vært stagnasjon og til dels tilbakegang i det departementet kaller "det nasjonale beredskapsarbeidet vårt" på terminologiområdet. Alle de andre nordiske landene har slike organisasjoner intakt.
Koordinering.
Samtidig driver en mengde bedrifter og fagmiljøer med sitt eget arbeid for å utvikle norske fagbegreper. Men fordi dette arbeidet ikke er koordinert, får disse ikke nytte av hverandre. Departementet går derfor inn for å styrke Språkrådet med inntil tre stillinger, som alle skal arbeide med å utvikle og koordinere norsk fagterminologi innen de forskjelligste i felter, og i samarbeid med ulike fagmiljøer. Målet er å gjøre begrepene man enes om søkbare på Internett, og blant annet skal to baser som allerede er utarbeidet av Standard Norge, gjøres tilgjengelig.
Det norske språket er sterkt påvirket - og presset - av engelsk. Og at vi kan engelsk, er bra, mener kulturministeren, som legger til grunn prinsippet om parallellspråklighet.
Kommentarer