Den amerikanske versjonen av Jasons (John Arne Sæterøy) tegneseriealbum "Jeg drepte Hitler" har blitt tildelt Eisnerprisen i kategorien beste utenlandske verk.

Det er andre året på rad at Sæterøy mottar den prestisjetunge prisen, ofte omtalt som "tegneseriens Oscar". I fjor vant han i samme kategori med albumet "Hemingway" (oversatt til "The Left Bank Gang" i USA).

- Kanskje er det dette med at det handler om Hitler som har hatt appell hos juryen. Han er jo en kjent figur, alle har et forhold til ham, sier Sæterøy til Aftenposten.no på telefon fra hjembyen Montpellier i Frankrike.

Sæterøys debutalbum "Lomma full av regn" kom i 1995. Han har siden gjort seg bemerket med utgivelser som "Schhh!", "Du går feil vei" og "Vent litt...". Sistnevnte fikk han en annen amerikansk tegneseriepris for, den anerkjente Harvey-prisen.

Amerikansk gjennombrudd

Sæterøys stripe "Mjau, Beibi" trykkes daglig i Aftenposten, Han står også bak heftet "Mjau Mjau", som til nå har kommet i 13 utgaver. Etter Eisner-prisene skal oppmerksomheten om hans arbeider nå være så stor i USA at hans amerikanske forleggere etter det Aftenposten erfarer planlegger å gi ut samlebøker med hans arbeider, i tillegg til en amerikansk versjon av debuten.

Et nytt album, denne gangen med utgangspunkt i en blanding av 40-tallsfilmene om Lyn Gordon historien om de tre musketerer, skal lanseres der allerede i august, før det kommer på norsk senere på høsten.

I tillegg er "Jeg drepte Hitler" kjøpt av en Hollywood-produsent med tanke på å gjøre spillefilm av det. Produsenten, som tidligere har jobbet for produksjonsselskapet til Steven Soderberg og George Glooney, har allerede satt en manusforfatter i gang med å gjøre det om til en "vanlig" spillefilm av det

- At det er solgt betyr ikke at det blir en film av det, det er langt frem dit. Jeg tar det som en positiv overraskelse hvis det skulle skje, sier Jason til Aftenposten.no

Odde sammenstillinger med tematikk fra høyst ulike felter er typisk for tegneserieskaperen, som nylig også hadde en serie i selveste New York Times.

-Det er ofte sånn ideene kommer til meg, som uvante kombinasjoner. Det er kanskje litt postmoderne, jeg henter litt her og der og setter det sammen på en ny måte, sier Jason.