Les også
Håpefulle ungdommer kjemper for åpen scene om en hovedrolle i oppsettingen av musikalen Greasei Oslo Spektrum i november. Programmet med samme navn er inne i sin tredje uke på TVNorge. I Aftenposten 6. september betegnet kommentator Jan E. Hansen programmet som hjerterått. "Her svikter etikken, her krenker man privatlivets sjelefred hos ubeskyttet ungdom, systematisk", skrev Hansen. Konseptet er ikke nytt. I 2006 fikk Idol-dommer Tor Milde klengenavnet Slemme-Tor for sin oppførsel som dommer. Simon Cowell i programmet American Idols ble nylig kåret til favorittskurk på amerikansk fjernsyn. Geir Bie, aktuell som en av fire dommere i Grease, kaller seg selv direkte-Geir, for sine noe kvasse tilbakemeldinger til deltagerne. Eksemplene er flere. Donald Trump i The Apprenticela sjelden eller aldri noe imellom i sine karakteristikker av deltagerne.Professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Espen Ytreberg, mener at programmer som Idolog Greaseer etisk diskutable.

Siles først.

- Det er ikke slik at alle som melder seg på Idol, får lov til å komme på audition. Det foregår en siling i forkant, og det er ingen tvil om at produsentene aktivt plukker ut personer som åpenbart ikke har sjanse til å hevde seg. Og det er god grunn til å stille spørsmål om dette også er tilfelle med Grease, sier han. Ytreberg trekker frem prinsippet om informert samtykke. - Dette stammer fra en engelsk sammenheng, hvor man kom frem til at alle som er med i et realityprogram, skal vite hvilke vilkår som gjelder for måten man blir fremstilt på, og her har TV et dårlig rykte, sier Ytreberg.

Må vite.

Han mener det er naivt å tro at TV-selskapene ikke er bevisst på hva som kan skje i et slikt program, og derfor kan de ikke bli forbauset når ubehagelige situasjoner oppstår.- Dette må de vite og ta et medansvar for. Når folk bevisst er valgt ut på grunn av sin amatørmessighet, så er det jo et spørsmål om man rett og slett behandler folk dårlig. I hverdagslivet gjelder den uskrevne regel at man ikke skal håne eller skjemme ut folk, og det er ingen grunn til at produsenter av realityprogrammer skal være unntatt for dette, sier Ytreberg. I 2004 skapte det rabalder da Idol-dommer Douglas Carr på TV 2 anmodet en av deltagerne om å slanke seg, en kommentar som fikk selv juryformann Jan Fredrik Karlsen til å hoppe i dommerstolen.

Medienes ansvar.

Paul Bjerke, stipendiat i presseetikk på Høgskulen i Volda, deler oppfatningen til Espen Ytreberg. - Mange TV-selskaper later som om presseetikk og Vær Varsom-plakaten ikke gjelder for underholdning, sier han, og minner om at alt som TVNorge sender, er underlagt Vær Varsom-plakaten. Han mener det ville vært interessant hvis noen klaget inn en slik sak for Pressens Faglige Utvalg, slik at PFU ble nødt til å ta stilling til det. Denne form for fjernsyn vil ikke la seg bremse hvis det ikke reises en form for opposisjon, påpeker Bjerke, og legger til at presseetikken er klokkeklar på dette området.- Det er medienes ansvar å sørge for at folk ikke havner i situasjoner som de ikke overskuer konsekvensene av, sier han.

Ser ingen problemer.

Kommunikasjonsdirektør Ditlef Meyer Jacobsen i TVNorge ser ingen problemer med Grease. - Vi hever oss ikke over presseetikken. Samtidig er det en forskjell mellom programtypene når det gjelder etikk, men ingen mediekanal kan heve seg over etiske problemstillinger, heller ikke underholdningskanaler, sier Meyer Jacobsen.- Hvilke utslag får denne forskjellen mellom programtypene?- Når man åpenbart er med på et underholdningskonsept, legges det andre føringer for både innhold og mottagelse enn for eksempel et seriøst debattprogram. - Ufarliggjør Grease's status som underholdningsprogram alt innhold?- Konteksten bidrar delvis til å ufarliggjøre, men samtidig fritar det ingen for plikten til å følge retningslinjene. De etiske føringene og retningslinjene blir hele tiden diskutert internt i produksjonen av programmet. - Kan du si noe konkret om hva som diskuteres? - Nei, det er interne anliggender.