- Norsk musikkritikk opererer hos de aller fleste med den samme 1 til 6-skalaen (terningkast/poenggivning, red.anm.). Spørsmålet er om det er blitt så formatert at den enkelte kritiker føler seg presset til å bruke mer ekstreme virkemidler for å skille seg ut, sier Runar Eggesvik fra by: Larm. I dag arrangerer by: Larm i samarbeid med GramArt en debatt om anmeldelsene av musikkdebutanter. Etter flere eksempler på omstridte anmeldelser den siste tiden, mener Eggesvik at det er på tide å snakke om hvor grensene skal gå for anmeldelser av førsteutgivelser.

Hold kjeft, drittanmelder!

- Jeg tror det kan være et ganske stort sjokk for debutanter å møte anmeldelsene. Thomas Talseth i VG beskrev Iram Haqs debutarbeid som "en falsk, skingrende babystemme". Trine Sollie i Lydverket anmeldte Katzenjammer under overskriften "Hold Kjeft!". Vi kaller debatten "Hold kjeft, drittanmelder!", fritt etter Natt og Dags beryktede anmeldelse av Anne Grete Preus, sier Eggesvik. Anmeldelsen han refererer til besto i sin helhet av setningen "Hold kjeft, drittkjerring!". - Men om alle platedebutanter skulle behandles ekstra fint, risikerer man ikke at det blir litt intetsigende, slik det av og til kan bli med bokdebutanter?- Jeg synes først og fremst at man skal ta vare på talenter, jeg. Og det gjør man ikke ved å sable dem ned. Det er veldig mange store artister som har levert uferdige debuter, for eksempel Radiohead og Bob Dylan. Det er viktig at de får en sjanse til å vise seg, og at de ikke blir mottatt på en måte som tar helt gnisten fra dem. Jeg har selv opplevd at artister har sagt "dette orker vi ikke. Vi kan ikke forholde oss til dette språket, til denne måten å vurdere ting på", og bare gitt seg, sier Eggesvik.