Hvordan skal folkegrupper her i landet omtales uten at noen blir støtt? Det flerkulturelle Norge gir myndighetene stadig nye utfordringer. Da Inkluderingsdepartementet i fjor lagde liste over inkluderende språk, havnet ordene vestlig/ikke-vestlig i Vær Varsom-kategorien. Men Statistisk sentralbyrås brukte da fortsatt begrepene. Dette legitimerte at vi andre også fortsatt kunne bruk dem, ifølge departementet. Nå har SSB bestemt seg for å kutte dem helt ut.

Innflytelse.

SSB har tradisjonelt hatt betydelig definisjonsmakt på dette feltet. Dersom norske språkbrukere også denne gang velger å legge seg på samme praksis som statistikerne, vil det få betydelige konsekvenser. Ordet vestlig ble brukt hele 2500 ganger i norske aviser i fjor. Til sammenligning ble ordet "nordisk" brukt rundt 5000 ganger. Også det nyere og mindre vanlige "ikke-vestlig" har vokst kraftig de siste årene, og ordet brukes nå bortimot daglig i norske aviser. - Vi har fått tilbakemeldinger som tilsier at å bruke begrepsparet vestlig/ikke-vestlig blir oppfattet av noen som vestlig arroganse. Det blir oppfattet som en slags rangordning, der verden deles mellom de fine og de mindre fine, sier forsker og SSB-talsmann Lars Østby.

Reviderer språket.

Han har deltatt i det vanskelige arbeidet med å revidere SSBs språkbruk innen flyttestatistikk. I et internt notat gir arbeidsgruppen som har behandlet spørsmålet eksplisitt beskjed om at vestlig/ikke-vestlig ikke skal brukes, hverken i statistikk eller i kommuniserende dokumenter. I stedet skal verden deles inn i to på følgende måte: "Vestlig" blir til "EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand". Det korte og stadig mer populære "ikke-vestlig"blir erstattet av, hold deg fast: "Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS". - Det har tidligere vist seg at SSB har definisjonsmakt på dette feltet. Og, alvorlig talt, dere kan vel ikke vente at folk skal huske hele denne reglen av geografiske områder, i stedet for å bruke det korte ordet "ikke-vestlig"?- Jeg tror nok ikke det er realistisk at folk skal si dette, jeg heller. Det er klart at det i mange tilfeller, særlig der det er snakk om å gi tall for små grupper, er nødvendig med en todeling av innvandrergruppen, slik som vestlig/ikke-vestlig representerte. Dette behovet har vi for eksempel når innvandringen til mange kommuner skal beskrives, eller om vi skal se på andelen innvandrere blant lekdommere. Men vi har bare ikke funnet gode erstatningsbetegnelser. Når det gjelder utvikling av godt språk er vel vi like gode eller like dårlige som alle andre. Vi retter ingen pekefinger og sier at nå må alle tenke seg om, bare fordi vi har gjort det. Men at vi gjør denne endringen antyder jo at tidligere språkbruk ikke er god nok lenger. Jeg tror dette må gå seg til, at vi brukere av det norske språk i fellesskap må arbeide oss frem til noe som viser seg å gi oss et levedyktig språk.

Nye grenser.

At begrepsparet er blitt betent er ikke eneste årsak til at SSB har gått bort fra det. - Vi har også endret regionene som kommer inn under det vi i sin tid kalte vestlig. Polen faller for eksempel etter den nye versjonen inn under det vestlige. I flyttestatistikk er dette nyttig, fordi skillet mellom EU/EØS og resten av Europa er så viktig. Da vi gjorde forrige begrepsgjennomgang i 2000, var det vanskelig å komme til Norge fra Polen. I dag er det like lett som fra Frankrike, og terminologien bør betegne dette, sier Østby.

Ikke første gang.

SSB har også tidligere revidert sin terminologi på det flerkulturelle feltet. I 2000 ble "annengenerasjons innvandrere" forkastet til fordel for "personer født i Norge med to utenlandskfødte foreldre". Dette siste har ikke festet seg i normalspråket, muligens fordi det blir for intrikat å skrive. Nå prøver byrået seg på nytt med det kortere "norskfødte med innvandrerforeldre".- Poenget med å ha egne grupper som består av de opprinnelige innvandrernes barn er at man må ha statistikk for å måle om de faktisk klarer seg like bra som majoriteten. Vi har sett at ingen betegnelser på dette området garanteres evig liv. Betegnelser som engang ble oppfattet som helt nøytrale vil med årene kunne endre innhold og dermed måtte vurderes igjen, påpeker Østby.