For tre år siden etablerte Arve Juritzen eget forlag. Som lite, uavhengig forlag er det vanskelig å tjene penger. Selv om han for tiden har suksess med den cubanske eksilforfatteren Cecilia Samartin, hun ligger høyt på bestselgerlistene, blir fortjenesten liggende igjen hos Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, sier Juritzen.

Bare børs.

- Jeg bøyer meg i beundring for hvordan de tre store forlagshusene har skaffet seg totalt kontroll over hele økonomien i forlagsbransjen. Her er det ingen katedral, bare svært avansert børs. Jeg tror kartell er den riktige betegnelsen, men det oppleves som mafiavirksomhet med trusler og arroganse, sier Juritzen. - Når leserne kjøper en av mine bøker til 300 kroner, forsvinner ca. 215 kroner til forlagsedderkoppene. Mitt forlag sitter igjen med hele risikoen og 20 kroner når royalty og trykking er betalt. Så må jeg betale mellom 10 000 og 15 000 kroner pr. kjede pr. bok for at de skal profilere boken i butikkene. Mitt forlag betaler også for kjedenes annonser og kataloger, sier Juritzen.

Full kontroll.

- Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm eier butikkjedene Ark, Norli og Tanum. De eier distribusjonsselskapene, de kontrollerer boksalget i dagligvarebutikkene, de eier alle bokklubbene, lydbokforlagene, og de ønsker å utgi andre forlags suksesser som billigbøker. De eier selskapet som samler inn og selger digital informasjon om alle bokutgivelsene, og jeg vil påstå at det ikke vedtas noe i Forleggerforeningen som ikke er godkjent av de tre. De dikterer alle vilkår i Bok-Norge, sier Juritzen.- Hvordan fordeles inntektene av en skjønnlitterær bok av en norsk forfatter som selges for 300 kroner?- De store kjedene krever mellom 50 og 70 prosent i rabatt når de kjøper inn større antall. La oss si at de får 65 prosent, da sitter butikken igjen med 195 kroner, forlaget 105 kroner. Frakt koster forlaget omtrent 20 kroner pr. bok, forfatteren får 51 kroner, og det koster omtrent 16 kroner å trykke en roman. Da er det igjen 18 kroner til lønninger, omslagsdesign, husleie osv. Slikt kan man ikke leve av. Som oftest kan butikkene returner bøkene de ikke har solgt. Da betaler forlagene opp mot 55 kroner for å sende en bok frem og tilbake til butikk. - Hvorfor godtar du betingelser som er så dårlige?- Jeg vil nå mange lesere med mine bøker og har derfor ikke noe valg. Det finnes i dag ikke alternative muligheter for distribusjon eller salg. Jeg fikk tilbud fra et av de to lydbokforlagene som ville utgi en av mine bøker. Jeg skulle få tre prosent av inntektene, de skulle beholde 97 prosent! Utrolig, men dette er helt vanlige vilkår. Da jeg takket nei, var ikke lenger den viktige bokklubben interessert i boken min. Klubben og lydbokutgiveren eies av sammen forlagsgigant. Alle tror det er lukrativt å få en bok antatt som hovedbok i en bokklubb. Slik er det ikke. Selges boken for 300 kroner, får forlaget som har skapt utgivelsen 9 kroner, Gyldendal, Aschehoug eller Cappelen Damm beholder 291 kroner.- Hvorfor har ingen sagt fra om disse vilkårene tidligere?- Det er jo ikke spesielt smart av meg å avsløre hvordan bransjen styres. Jeg kan ikke selge mange bøker i Norge hvis ikke Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm vil det. Vi er midt i innsalget av vårens bøker. Det skal bli spennende å se reaksjonene. ghan- Andre mindre forlag tjener penger, er de flinkere enn deg?- Erling Kagge er usedvanlig flink, men han har uttalt at han ikke tjener sine penger på salg av bøker gjennom bokkjedene. Hans overskudd skapes av oppdragsbøker og salg til bedrifter. De som vil drive med skjønnlitteratur, har det vanskelig. - Hva mener du må til for at små forlag skal overleve?- Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke sutrer. Jeg er blitt mottatt med åpne armer av bokhandlerne, og jeg er imponert over kunnskapen og engasjementet til den enkelte bokhandler ute i butikkene. Uten deres kamp for boken hadde aldri mine utgivelser vært på bestselgerlistene. Men hvorfor har ikke Konkurransetilsynet gjort jobben sin? Rimi og Rema 1000 ville aldri fått tillatelse til felles eierskap av produksjon, distribusjon og salg slik Gyldendal og Aschehoug har. Allikevel har myndighetene årlig overført 100 millioner kroner til bransjen via innkjøpsordningen. Nå er det på tide at kulturministeren sammen med fornyings- og administrasjonsministeren oppløser kartellene og skaper like konkurranseforhold. Innkjøpsordningen er også overmoden for revurdering. Se hva kulturminister Giske har fått til med filmbransjen, nå må han rydde opp i ukulturen som har tatt et mafiagrep om det litterære Norge. Hvis ikke vil mangfoldet dø. Det vil bli færre forlag, vanskeligere vilkår for forfatterne, og de små bokbutikkene i distriktene vil forsvinne, sier Juritzen.