–Der ble jeg tvunget til å utvise selvbeherskelse. Penis er nok den «tingen» som genererer absolutt mest slang, sier Tone Tryti, forfatter av Norsk Slangordbok.

«Adamsbananen», «festkjeppen», «kjærlighetssverdet» er bare noen eksempler. Det er imidlertid ikke bare opplagte tabubelagte forhold som skaper slang. «Pinglestrikk» eller «feigreim» er trolig særlig utbredt i maskuline bilmiljøer hvor bilbelte er tabu.

–Slang er gruppespråk – det bygger opp samhold innad i gruppen. Ellers er jo språkøkonomi et aspekt her – det må gå fort. Derfor er «legitimasjon» blitt til «leg» og «seriøst» til «serr». Og det er mye humor da, som at «dermed basta» har blitt «dermed Mazda», sier filologen.

Samler hele tiden.

I tre år har Tryti jobbet med Norsk Slangordbokt.

–Jeg har til og med gått så langt som å stoppe narkomane og spørre om det er riktig at de kaller heroin for «smekk».

Til forskjell fra tidligere og mindre omfattende slangordbøker har Tryti vært opptatt av å få med de gamle uttrykkene også.

–Før var det nok at ord var engelske for at de skulle være slang, som for eksempel «plenty». I dag importerer vi slang direkte fra USA – som «dissing» (hetse) og «døde presidenter» (penger).

–Ellers er det slående hvordan slang har tatt steget ut i det offentlige rom. Politikere sier jo ofte at noe er «bak mål» eller «på trynet», sier forfatteren, som begynte å jobbe med slang i 1977.

–Hvorfor trenger vi egentlig en slangordbok?

–For å vise bredden i det norske språket. Vise underskogen. Er man opptatt av språk, så trenger man denne boken, sier forfatteren, som ikke legger noe imellom. Alle typer slang er representert i boken–Jeg opplever at mange i min aldersgruppe er sjokkert på grunn av alle de sjikanøse ordene. Men de fikk stå – det viser bredden, men, for all det, jeg sier jo ikke at de skal brukes, fastslår Tryti.