De gylne tider ser definitivt ut til å være over for løssalgsavisene, og høsten ser ut til å bli svært mørk. Aftenposten har fått tak i interne tall fra Dagbladet og VG som ikke er offentliggjort. Begge avisene faller, men Dagbladet har det klart dårligste utgangspunktet. Avisen gikk tidligere i år ned under Aften og ble Norges fjerde største avis.

I fjor solgte Dagbladet 137000 i snitt pr. dag (hele uken inkludert). I de fire ukene før 17. november i år lå avisen på såkalte allmenndager (mandag til fredag) på 94000 i snitt. Lørdag har tradisjonelt vært Dagbladets store salgsdag. I uke 47 var også dette opplaget nede i 182000.

I forkant.

Dagbladet har forlengst satt i gang kraftige sparetiltak. Sjefredaktør Anne Aasheim avviser at situasjonen er dramatisk.

–Vi kommenterer ikke salg på enkeltdager. Men jeg kan si så mye at opplagstallet er helt i tråd med planene vi har hatt. Vi var litt føre var og har planlagt med mindre opplag, og det er jeg veldig glad for i dag, sier hun. Aasheim tror avisen er rammet av finanskrisen, men at dette ikke er den viktigste årsaken til fallet.

–Konkurransen fra Internett er definitivt viktigere enn situasjonen i finansmarkedet. Finanskrisen fører jo tvert imot til et voldsomt behov for informasjon, påpeker Aasheim.

Dagbladet har kanskje mindre å gå på, men også i VG er tallene dystre. Der ligger opplaget nå på mandag til fredag rundt 240000. Til sammenligning lå Aftenposten morgen, som har vært mindre enn VG siden 1984, i fjor på 245000 på mandag til fredag. Dette var en liten vekst fra året før. VG hadde i fjor et opplag på 309000 (inkludert lørdag og søndag).

VG-fall.

Det er ventet at også Aftenposten og mange av de store abonnementsavisene vil gå noe ned fremover, men de er med sine faste abonnenter mye mer stabile enn løssalgsavisene. Dermed kan avisen du nå leser bli Norges største om ikke altfor lenge. Administrerende direktør Torry Pedersen i VG vil heller ikke uttale seg om tallene Aftenposten i dag bringer, men legger ikke skjul på at opplagsfallet er betydelig.

–Nettet er med på å undergrave forretningsmodellen til aviser. Uansett hvilket tema jeg er interessert i, kan jeg lese dypere og bredere om det på nett enn i hvilken som helst avis. Sånne gamlinger som meg vil nok fortsette å lese aviser så lenge de utgis på papir. Men uansett om vi lagde verdens beste avis, ville ikke opplaget gått opp, mener 51-åringen.