Voksne barn leker mest

De som var kvisete fjortiser da Commodore-maskinene for alvor ga dataspillene en tilhengerskare, er i dag blitt voksne. De har barn og vanlige jobber, de er midt i 30-årene, de har spilt dataspill mesteparten av sitt liv – og spiller fortsatt, ifølge en ny undersøkelse.

Er blitt voksne.

En av dem er Lene Renneflott. Hun er 36 år gammel, og dermed ifølge nye tall en noenlunde gjennomsnittlig spiller. Hun har spilt dataspill siden familien hennes bodde i Japan da hun var barn og faren kjøpte inn den aller første spillkonsollen en gang på slutten av 1970-tallet. I dag bruker hun spill både som en familieaktivitet og i sosialt samvær med venninnene.

–Venninneflokken har tradisjon for å møtes en gang i uken for å spille rollespill. Nå er det litt mer til og fra, det blir mye avbud nå når alle har småbarn, ler hun.

Men tilværelsen som småbarnsmor betyr ikke at hun slutter å spille. I stedet for å samle venninnene rundt skjermen, bruker hun kveldene foran spillkonsollen med samboeren.

–Å spille er faktisk en veldig fin aktivitet å gjøre sammen. Mye bedre enn dårlig TV, sier hun, og legger til at hun og samboeren har alle planer om å fortsette å spille når treåringen blir eldre.

–Vi gleder oss veldig til hun blir stor nok til å skjønne hva spill egentlig er, til å kunne dele disse opplevelsene med henne. Og i tillegg til at det er en fin fellesaktivitet, fører det mye godt med seg for henne. Dataspill virker utviklende på koordinasjon og andre ferdigheter, og gir god sosial trening. Vi lever i dataalderen, og dataspill er et av verktøyene vi har til å ruste henne til voksenlivet, mener hun.

Nærmer seg høykultur.

Det hender fortsatt at Lene Renneflott får følelsen av å være et romvesen når hun forteller andre om kjærligheten til dataspill, men hun tror likevel at dagens spillkonsum er i ferd med å heve dataspillenes status som kulturbegrep.

–Et spill kan gjøre noe med måten du opplever verden på, og du kan lære noe om deg selv ved å spille. Det er lite som skiller dataspill fra den tradisjonelle høykulturen, mener hun.

–Dessuten er det nok mest en myte at spill er lavkultur. Man hører stadig skrekkhistorier om fete, coladrikkende gutter som ikke klarer å reise seg fra spillstolen. De finnes sikkert, men de er ikke representative for spillkonsumentene. Det er en middelklassemyte som stammer fra dem som ikke spiller selv. De fleste jeg kjenner som spiller, har høy utdanning og et veldig reflektert forhold til dataspill som kulturbegrep, sier Renneflott.