Denne uken har kulturminister Trond Giske oppfordret norske kunstnere til å være mer samfunnsengasjerte. Samtidig arrangeres flere støttekonserter til inntekt for ofrene på Gaza. Nå vurderer flere norske kunstnere og akademikere en kulturell og akademisk boikott av Israel.

–I dagens situasjon synes jeg boikott er på sin plass, sier billedkunstner Henrik Placht, som er prosjektleder for Kunstakademiet i Ramallah.

Støttekonsert.

Også billedkunstner Håkon Gullvåg vurderer nå en kulturell boikott av Israel.

–Jeg ser at den diskusjonen kommer kraftig nå, og har selv diskutert det mye de siste dagene, sier han.

Gullvåg, som nå selger billedkunst til inntekt for ofrene på Gaza, samlet i går norske artister til støttekonsert i Trondheim.

–Som kunstner skal det veldig mye til før man kutter denne linjen, men nå synes jeg vi beveger oss farlig nært. Vi må se de neste dagene om det finnes et israelsk kunstliv som er villige til å stå opp og ta ansvar for sitt eget lands handlinger og være den samvittigheten som et kunst- og kulturliv bør være. Hvis det ikke skjer noe, mener jeg vi må begynne å diskutere det. For det går en grense.

«Kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel» har lenge oppfordret til boikott av at Israels universiteter og kulturinstitusjoner.

–Effekten er simpelthen en ærligere diskusjon. Det er en sivil måte å reagere på når det ser ut til at ingen på regjeringsnivå reagerer i vår del av verden, sier medisiner Ebba Wergeland. Hun er en av personene bak kampanjen og redaktør for kampanjens hefte, som ble trykket i høst.

–Rammer man ikke på denne måten en uavhengig arena som bør gi rom for ulike synspunkter og debatt, og som nettopp kan være en motvekt til rådende politikk?

–Akademisk frihet er ikke uten grenser og uten krav. Hvis den akademiske friheten i Israel er betinget av at palestinerne ikke har akademisk frihet, kan ikke den akademiske friheten forsvares, sier Wergeland.

Også sentrale Midtøsten-forskere mener nå det finnes sterke argumenter for å innføre en akademisk boikott.

–Grunnene til det er sterkere akkurat nå enn noensinne, blant annet fordi den israelske bombingen har rammet Det islamske universitetet i Gaza. Og fordi Israel gjennom sin politikk hindrer akademisk frihet, sier historiker Bjørn Olav Utvik. Utvik mener det hovedsakelig er de statlige forskningsinstitusjonene som eventuelt må boikottes.

Ekstrem situasjon.

Direktør Nils Butenschøn ved Norsk senter for menneskerettigheter er generelt mot akademisk boikott, men påpeker at norske institusjoner har et ansvar for å ikke involvere seg med institusjoner som er medansvarlige for sterke brudd på humanitærretten.

–Situasjonen er nå så ekstrem at jeg veldig godt forstår det kravet. Vi nærmer oss veldig den situasjonen vi hadde under apartheid-perioden i Sør-Afrika, sier han.

–Komplett umulig.

Historieprofessor og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage er kjent for sin Israel-kritikk, men hun er en sterk motstander av en akademisk og kulturell boikott.

–Vi kan overhodet ikke ha noen akademisk og kulturell boikott av Israel. For at de av oss som har dette som jobb skal kunne gjøre oss opp en berettiget mening, er det helt nødvendig å ha kontakt med israelske akademikere, forskere og journalister, og å kunne reise til Israel og studere israelske arkiver, sier hun.

–Ingen effekt.

–Effekten på israelsk politikk vil være null, sier Jon Hovi, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere arbeidet med å kartlegge betingelser for at sanksjoner skal ha politisk effekt.

–En akademisk og kulturell boikott vil ikke være tilstrekkelig alvorlig –i hvert fall ikke så lenge det er en isolert boikott fra Norge. Det er vanskelig å tro at noen kan mene at en slik boikott vil få Israel til å endre sin politikk, det vil mer være en symbolhandling.