– Det er veldig sterkt å se disse nå, det kommer så mye nærmere, sier en overveldet skuespiller, Øystein Røger, på besøk i Munch-museet.

Serien Alfa og Omega som består av 18 litografier, har ikke vært utstilt samlet siden 1981. Edvard Munch laget bildene i løpet av de åtte månedene han var på Jacobsons nerveklinikk i København. Nå er de hentet opp fra museets kjeller.

6. februar er det première på Edvard Munch – Alfa og Omega, på Oslo Nye/Centralteatret, stykket er skrevet av den danske dramatikeren Sten Kaalø. Men allerede 27.januar åpner utstillingen med samme navn, den er lagt opp som en parallell til forestillingen.

– Munch var helt på knærne, sov i åtte dager og gikk ikke ut på en måned. Han var helt nede, hadde hallusinasjoner og psykotiske trekk, men jeg tror ikke han var sinnssyk. Da ville han ikke kommet så fort til hektene, han var sterkt overbelastet, mener Røger som spiller Munch.

Hovedverk.

Skuespillere og ansatte har fått mange innspill underveis fra Munch-ekspert og konservator Magne Bruteig, han har også holdt foredrag om Munch for dem.

–Morsomt og spennende, sier Bruteig om dette spesielle samarbeidet mellom teater og museum. Han mener Munch så på Alfa og Omega-serien som sitt hovedverk fra denne tiden.

Serien er en slags fabel, en sammenhengende historie, som Munch også skrev tekst til. Denne teksten vil komme på plass ved siden av bildene.

Munch brukte malingen som terapi, han var veldig aktiv på sykehuset og hadde innredet rommet sitt som atelier. Historien om Alfa og Omega dreier seg om en kvinne og en mann som lever alene på en øy, og som innlater seg med dyrene. Et av bildene er Omega sammen med en gris – grisen er også med i forestillingen.

–Hun lever i seksuelt forhold med alle dyr, hun er ikke kresen – så grisen duger, kommenterer Bruteig som mener den frie kjærligheten i serien er et oppgjør med bohemene.

Også en rekke andre bilder Munch malte, som er relevant for forestillingen, vises. Tulla Larsen får en egen vegg, det var etter en konflikt med henne at han rømte landet i 1902. Her er også andre sentrale mennesker i Munchs brokete liv: fiolinist Eva Mudocci, August Strindberg, den polske forfatteren Stanislaw Przybyzewski – og doktor Jacobson, blant andre.

Mye emosjoner

. Øystein Røger har den vanskelige jobben med å trenge inn i malerens sinn.

–Jeg jobber med å prøve å forstå det han har vært gjennom. Forestillingen bærer preg av mye emosjoner, det er så sterkt alt det han har opplevd.

For den erfarne skuespilleren er dette noe av det mest krevende han har vært med på. Forestillingen er nesten tre timer lang (inkludert pause), og han er på scenen hele tiden.

–Jeg kan ikke engang gå ut og ta et glass vann, det er et hardt løp, sier han. Å lære teksten er en kjempeutfordring.

Morens og søsterens død, en religiøs far, bohemlivet og mye alkohol er medvirkende til at det tippet over for Munch.

–Stykket er veldig interessant, det er ikke en dokumentar, men fri diktning. Ingen andre enn Munch selv vet sannheten, sier Røger.

Han beskriver det som et slags drømmespill.

–Alt er mulig her, han er jo paranoid. Personer, tid og rom mikses, han vet ikke hvor han er, på sykehuset eller i et mareritt, kvinner kommer og går, han blir plutselig barn igjen.

Han tror ikke stykket er vanskelig å følge, det er også mange absurde situasjoner og mye humor.

Edvard Munch var også selv innom teaterproduksjon. Han laget scenografi til de to Ibsen-stykkene Hedda Gabler og Gjengangere på Max Reinhardt Theater i Berlin.

–Flott å kunne få Munch inn i teatret også, det er på sin plass, mener Røger.