Skuespillerne følger sjefene

I andre land er faste ansettelser i teatrene nærmest uhørt. Skuespillerne får ofte kontrakter for ett stykke av gangen. I Norge har faste ansettelser vært regelen snarere enn unntaket, men det er i ferd med å endre seg.

Hver femte fast ansatt.

Skuespillerforbundets ferske medlemsundersøkelse konkluderer med at bare hver femte skuespiller i Norge nå har fast ansettelse, og at antallet frilansere er nær firedoblet siden 1994.

Teatersjefene er de som tjener mest på utviklingen, med stor tilgang på kvalifiserte frilansere får de armslag til å hente inn de skuespillerne de mener passer inn i repertoaret. Skuespiller Bernhard Arnø (37) mener at skuespillerne nå nærmer seg fotballspillernes kontraktshverdag.

Ny på National.

Mandag deltok Bernhard Arnø (37) i sine første leseprøver på Nationaltheatret. Det er et resultat av en telefon fra Hanne Tømta (40), som overtok sjefsstolen i Nationaltheatret for tre uker siden.

De to har tidligere jobbet sammen både i Oslo Nye Teater og i Kruttårnteatret, og nå er de klare for å jobbe sammen på Nationaltheatret, i første omgang i ett år.

–Det er en ny situasjon. Tidligere var det bare faste ansettelser. I dag er skuespillerne mer som fotballspillere som tegner nye kontrakter når treneren skifter klubb, mener Arnø.

–Så lenge jeg klarer å holde det gående er det en god situasjon, men jeg ser at det kan være fordeler ved fast ansettelse for eldre skuespillere, rett og slett fordi det er færre roller til dem i dramatikken.

En hoffkultur?

Kritikerne mener at teatersjefene holder hoff, og at frilansskuespillerne kan sikre seg en mer eller mindre fast plass ved lojal underkastelse. Det kjenner Arnø seg ikke igjen i.

–Det handler ikke om vennetjenester. Teatersjefene har kanskje ikke tid til å feile, og må velge skuespillere de har tillit til. Til syvende og sist er det faglige kvaliteter som avgjør om en skuespiller får jobb eller ikke, mener han, og legger til at publikum sannsynligvis er vinnerne i omstillingen.

–De tjener på at teatersjefene får større muligheter til å oppfylle sin visjon. Nå kan sjefene legge et repertoar og se for seg ulike skuespillere i de ulike rollene på en helt annen måte enn du kunne før.

Vanskelig etablering.

Arnø ser imidlertid at det er vanskelig for nykommerne, og spesielt de som har tatt skuespillerutdanning i andre land.

–Det er vanskeligere å gjøre seg synlig som skuespiller i dag enn det var da jeg begynte for 15 år siden, ikke minst for dem som har gått på skole i for eksempel England. De har ikke kunnet knytte kontakter i Norge i løpet av utdannelsen, og må begynne med helt blanke ark når de kommer tilbake til landet.

–Så du kan leve med den nye situasjonen i bransjen?

–Det er en sunn utvikling. Jeg har i alle fall tryggere rammer enn noensinne.

–Og det er ikke skuespill når du sier det?

–Nei.