–Jeg fascineres av dette menneskets utholdenhet – at det går an!

Skuespilleren som er ansatt ved Det Norske Teatret, har mange store roller bak seg, blant annet som Richard II, en rolle hun fikk Heddaprisen for.

Denne gangen skal spille Aung San Suu Kyi, kvinnen som fikk Nobels fredspris i 1991 for sin ikke-voldelige motstand mot militærjuntaen i Burma, men som ikke kunne komme og hente den. Nå kommer hun til Oslo – i Øyens skikkelse. En ærefull oppgave, synes skuespilleren.

Tre forestillinger.

Premièren på Ladyen av Burma blir på en uvanlig teaterscene, Nobels Fredssenter, 10. mars. Her spilles tre forestillinger før stykket skal på turné i Trøndelag.

«Ladyen av Burma» er skrevet av engelske Richard Shannon og ble spilt i London i 2007. Regissør Liv Hege Nylund ble tipset om stykket, ble helt i hundre, forteller hun, og kontaktet Ingunn Øyen – som først sa nei, tenkte at det er fryktelig langt til Burma, men som ombestemte seg da hun leste stykket.

–Det handler ikke bare om en person som sitter i husarrest. Men om en som sitter i husarrest mens vi snakker sammen, sier Øyen.

–Og som ikke vet at vi gjør det, sier Nylund.

Berørt.

De er begge svært berørt over nobelprisvinnerens liv, mot og ekstremt vanskelige valg.

–Det er en historie man blir grepet av, og som jeg vil fortelle til så mange som mulig, sier Øyen.

Hun har en krevende oppgave, alene på scenen skal hun fremstille åtte-ti personer: mor, far, bror, student, general, FNs generalsekretær – i tillegg til hovedpersonen.

Forestillingen begynner med at Aung San Suu Kyi sitter fengslet i Rangoon etter at hun ble arrestert i 2003, og maner frem bilder fra sitt liv; det psykiske presset hun ble satt under i 1988 for å leke kampen mot juntaen, mannen som ble alvorlig syk i England og som døde i 1999 uten at hun så ham.

Stort.

Tilsammen 13 år har hun sittet i husarrest.

–Det er noe som er større enn det private, større enn seg selv, sier Liv Hege Nylund.

–Her i Vesten er vi veldig opptatt av kjærester, giftermål, barn, skilsmisser, så møter du et menneske som hadde alt det – og gir avkall på det for sitt folk. Vi trenger å bli minnet på at det finnes sånne mennesker, sier regissøren.

Nobelprisvinneren sitter stadig i husarrest og får bare besøk av legen sin. Skuespilleren og regissøren følger nøye med, de har hatt mye kontakt med burmesere i Norge, og oslobaserte Democratic Voice of Burma skal gjøre opptak – kanskje vil signalene også nå Aung San Suu Kyi.

Øyen forteller at hun har grått veldig over hennes skjebne og gjør det fortsatt.

–Dette overgår alt, det går rett i hjertet og magen på meg, sier hun.