Se også:

Forsker Jørn Hurum snakket om beskyttelse av Ida senest i forrige uke. Mens han snakket var det noen andre som handlet: Postordrefirmaet, International Trade Service, søkte 28. mai om varemerkebeskyttelse for både figuren og navnet – en Ida-logo. Postordrefirmaet drives av Svein Bjarne Nesbø, som har søkt om å få trykke Ida-logoen på alt fra kniver til paraplyer. Får han ja på søknaden kan denne eller lignende Ida-logoer ikke brukes av museet på tilsvarende produkter.

Typisk tabbe?

–Dette er dessverre ikke uvanlig, sier Christoffer Vedal, advokatfullmektig hos Protector IP Consultants, som bistår norske bedrifter med jus og søkeprosesser rundt beskyttelse av produkter og varemerker. Han mener norske bedrifter og offentlige institusjoner har mye å lære når det gjelder viktigheten av beskyttelse.

–Hva kan museet risikere å tape nå?

–Hvis denne nye søkeren får alle de rettighetene rundt Ida som han har søkt om, så vil de potensielt tape store summer på spinoffprodukter. Fordi de har somlet må de i tillegg starte denne prosessen med en konflikt i stedet for å surfe på den positive bølgen rundt Ida.

–Hva burde de gjort?

–De burde sikret verdiene sine før lansering.

Etterpåklok.

Idas «far», Jørn Hurum, syns det hele er merkelig.

–Jeg syns det er rart at han ikke har tatt kontakt med oss hvis han vil gjøre business på dette.

–Burde dere søkt tidligere?

–Nei, det vil jeg ikke si. Det var vanskelig for oss på forhånd å vite hvor stort dette skulle bli.

–Men når du hadde 47 intervjuer på en dag i New York, så forsto du vel at det var i ferd med å ta av?

–Ja, men da hadde jeg i alle fall ikke tid til å ringe Patentstyret.

–Mangler dere trening på dette ved Naturhistorisk museum?

–Ja, selvfølgelig gjør vi det. Dette er helt nytt for oss, sier Hurum. Han er ikke involvert i den videre prosessen.

Opprørt.

Det er imidlertid Nils B. Gulnes, styreleder for Naturhistorisk museum. Han er opprørt og innstilt på å ta opp kampen for Ida.

–Dette er helt utillatelig. Vedkommende har ikke vært i kontakt med oss. Vi føler at dette er en tilranelse, sier Gulnes.

–Hva gjør dere nå?

–Vi er i full gang med å gjøre det som er nødvendig for å stoppe dette rent juridisk og søke om egen beskyttelse. Vi kommer også til å ta kontakt med denne personen som har søkt og be ham om å trekke søknaden tilbake

–Tror dere han kommer til å gjøre det?

–Ja, det håper vi. Enhver anstendig person burde skjønne at dette er galt.

–Burde dere ha søkt før?

–Jo, vi burde det, og prosessen var i gang. Men vi hadde rett og slett ikke regnet med at noen var så frekke.

Må bevise.

Hos Patentstyret er de ikke like sikre på at alt vil ordne seg.

–Nei, det er jo i utgangspunktet først til mølla-prinsippet som gjelder, sier Jens Herman Ruge.

–Hvis Hurum og museet skal gjøre noe med dette må de levere inn en protest. De må da dokumentere at de har en rettighet til den logoen det er søkt om her. Da må de kunne vise til at dette er et innarbeidet varemerke som de har brukt på lignende typer varer og tjenester, og at de har gjort det i relativt stor utstrekning.

–Men det har de ikke, Ida ble vist frem første gang i mai?

–I så fall kreves en veldig intensiv bruk for å kunne vinne frem med dette grunnlaget, sier Ruge. Han vil imidlertid ikke være helt kategorisk i sin dom.

–Det finnes også bestemmelser i markedsføringsloven, for eksempel at bruk av et varemerke kan være i strid med god forretningsskikk, som kan spille inn i denne type tvister.

Nesten taus.

I Farsund sitter Svein Bjarne Nesbø og ønsker egentlig ikke å snakke om saken.

–Hva tenker du på når du søker om dette?

–Vi har et koffertmerke som heter Ida og da vi så fossilet ble lansert, ønsket vi å koble dette og få en visuell logo i tillegg til navnet.

–Forstår du at museet reagerer?

–De har ikke sagt noe til oss.

–Men forstår du at de reagerer?

–Forstår de at vi reagerer på at de tar Ida-navnet, spør Nesbø.