• Valerij Pavlovitsj Berkov lar seg ikke lure til å si noe om norsk språkpolitikk. –Det blir for dumt når en utlending skal forsøke å fortelle nordmenn hvordan de skal bruke sitt eget språk.

    FOTO: INGAR STORFJELL

- Norsk er min skjebne

Få har gått så dypt inn i det norske språket som den russiske professoren Valerij Pavlovitsj Berkov. Eventyret startet i Sentral-Asia, med en bok om Roald Amundsen.

–Kom inn, kom inn. Berkov står i døren til leiligheten på Romsås i Oslo og stikker frem neven for å håndhilse. Høflighet rangerer himmelhøyt over frykt for svineinfluensa hos den aldrende professoren. 11. august fyller han 80 år.

–Jeg er forresten nesten døv, sier han unnskyldende og peker på høreapparatet. Jeg nikker og har vesken full av forhåndsproduserte spørsmålslapper.

Berkov er fremdeles professor i norsk ved universitetet i St. Petersburg, det har han vært siden 1974. På 90-tallet var han også professor II ved Nordisk institutt ved Universitetet i Oslo, og har brukt store deler av livet på å sikre oss en solid tilgang til det russiske språk, og russerne en solid tilgang til det norske.

–Dette her, sier han og legger hånden på en mastodont av en ordbok, –det er det mest omfattende jeg har gjort. Stor russisk-norsk ordbok.

Tusenvis av timer tok det. Og 1121 sider. Like ved ligger bokens bror: Stor norsk-russisk ordbok, hvor Berkov var prosjektleder og hovedredaktør. Den ser ikke mindre omfattende ut. Berkov behersker en «femten-sytten» språk, som han lattermildt uttrykker det. Språkene han mener han behersker best er russisk og norsk. Men ellers har han forelest på engelsk, tysk, islandsk m.m. Han har det som på finsk kalles «sisu» – evne til utholdenhet. På norsk fremstår han først og fremst som beskjeden, noe som blir tydelig når vi spør om det er typisk ham å gå i gang med det umulige.

–Hvis jeg sier «ja» blir det ubeskjedent, smiler han.

–Liker du å være beskjeden?

Berkov ler.

–Hvis jeg sier «ja» til at jeg liker det, så blir det også ubeskjedent.

Roald Amundsen

Kjærligheten til det norske ble vekket i Sentral-Asia under krigen da han var 12-13 år gammel. Han var allerede glødende opptatt av språk, da han fant en bok om Roald Amundsen på det lokale biblioteket. Og da var løpet kjørt. Språk generelt var en lidenskap, men forholdet til det norske språket ble langt mer enn det.

–Norsk er min skjebne, sier Berkov og smiler svakt. Han og kona bor vekselvis i St. Petersburg og på Romsås. Slik har det ikke alltid vært. Han hadde undervist i norsk i 15 år før han overhodet fikk lov til å besøke Norge. Det var i 1966. Etter dét besøket tok det 21 år før han var fri til å reise hit igjen.

–Jeg vet ennå ikke hvorfor de nektet meg å reise, og jeg vet ikke hvem som motarbeidet meg.

–Norsk vanskelig

Men kjærligheten til det norske bleknet ikke av den grunn, og i over 50 år lærte han stadig nye studentkull å snakke norsk. Selv snakker han språket til perfeksjon.

–Norsk er et av verdens vanskeligste språk å lære å snakke perfekt, sier han.

–Er det?

–Ja, på grunn av tonelag. Det er nesten umulig ikke å avsløre at du er utlending, uansett hvor riktig du snakker.

–Har vi noen utfordringer i norsk språk i dag?

Berkov smiler mildt og kikker ned i sitt eget fang. Noe svar får jeg imidlertid ikke.

–Du vet, sier han omsider. –Slike spørsmål kan diskuteres, men da må man gå i dybden, man kan ikke bare komme med løse påstander sånn i forbifarten.

–Så norsk språk har sine problemer, altså?

–Jeg insisterer på at du drikker kaffe, sier professoren og peker mot den foreløpig urørte koppen. Han smiler og er både lun og varm der han sitter, men norsk språk og språkpolitikk vil han altså ikke si noe om.

–Nei, jeg vil ikke det. Det blir fort dumt når en utlending skal forsøke å fortelle nordmenn hvordan de skal bruke sitt eget språk.

Norges vakreste

–Men noe må du vel kunne si. Dette er viktig, vi snakker jo med deg fordi du er fagmann, skriver jeg på en av de medbrakte lappene.

–Dette er noe det snakkes lite om i Norge i dag.

–Hva da?

–Rettskrivingsnormen for eksempel, endringene i 1981, de ble gjort... vel, målet var å opprette en slags språkfred. Resultatet var at normen faktisk ble avskaffet. Broen, brua, bruen og broa, alt er tillatt, det finnes ingen norm. Og det er ikke språket tjent med, sier professoren.

–Hva syns du om at vi har to språk i Norge – bokmål og nynorsk?

Berkov humrer, rister svakt på hodet og påpeker at dette er nøyaktig slike ting han ikke vil gå inn i. Bak oss skures Romsås ren av humørsyke værguder og jeg vurderer å la professoren slippe mer språkpolitisk press. Det kan imidlertid røpes at han mener det er et problem at Norge holder seg med to språkformer, men det er altså et tema for en lengre vitenskapelig analyse.

–Hva mener du er det vakreste og det styggeste ordet på norsk?

Ikke overraskende ønsker ikke professoren å utpeke et norsk ord som det styggeste. Det betyr imidlertid ikke at fæle ord er noe han generelt har holdt seg unna.

–I Stor russisk-norsk ordbok har jeg en masse russiske ukvemsord, smiler han.

–Hva er det vakreste norske ordet da?

–Jeg kan gi deg det vakreste begrepet, sier Berkov og legger brillene fra seg på salongbordet før han ser på meg igjen.

–Det vakreste begrepet er «ærlig arbeid».

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Valerij Pavlovitsj Berkov

Professor i norsk ved universitetet i St. Petersburg. Var professor II ved UiO fra 1995 til 1999. En av verdens fremste spesialister i skandinavisk filologi. Fyller 80 år 11. august. I anledning jubileet utgis to bøker i Russland: Utvalgte verker, som inneholder deler av bøker og artikler Berkov har skrevet, og Norsk ordlære 2. utgave – lærebok for høyskoler og universiteter (på russisk). Selv skriver han for tiden på Norsk språkhistorie – også en universitetslærebok på russisk. Har oversatt mange norske forfattere til russisk, utgitt Stor russisk-norsk ordbok og Stor norsk-russisk ordbok. Medlem av det norske, frisiske og russiske vitenskapsakademi, og dekorert med St. Olavs Orden av 1. klasse.

Siste nytt