Denne uken har det vært tett mellom nyhetene om massive kutt i mediebransjen. TV2 skal kvitte seg med 100 årsverk og legger ned sin Dokument2-redaksjon, A-pressen skal kutte 350 stillinger, og Aftenposten-ledelsen varsler kutt av flere titalls millioner kroner neste år. Også en rekke andre mediehus planlegger å redusere bemanningen. Det kommer på toppen av kraftige nedskjæringer som allerede er blitt foretatt de siste årene.

Merkes overalt.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ser situasjonen som dramatisk.

–Dette er det mest dramatiske jeg kan huske for Medie-Norge. Krisen merkes overalt: I store, opplagstunge aviser, i fjernsynet og i lokalavisene. Da er det naivt å tro at nedskjæringene ikke også får konsekvenser for journalistikken. Særlig er jeg bekymret for de områdene der ledelsen ikke umiddelbart ser økonomiske resultater. Det gjelder for eksempel i TV2, der kritisk gravende journalistikk er ganske kostbart, sier han.

Slitasje.

Professor Helge Østbye ved Universitetet i Bergen er alvorlig bekymret for dalende kvalitet på norske medier. Han påpeker at særlig enkelte av riksavisene er i fare for å bli rammet av avisdøden.

–Vi ser tydelige omriss av slitasjen allerede. Norske aviser florerer av trykkfeil, og samtidig reduseres innsatsen på å produsere kvalitetsstoff. På Synovates siste omdømmebarometer var avisene VG og Aftenposten blant de bedrifter som stuper mest i popularitet. Dette skjer uten at noen av disse avisene har vært innblandet i en skandale som for eksempel Tønne-saken. Og lenge har Dagbladet og andre riksaviser slitt alvorlig med dalende opplag. Alt dette er signaler som medieeierne må ta alvorlig, og de må huske at det finnes en smertegrense for kutt, sier han.

Østbye mener det er oppsiktsvekkende at medieeierne har redusert sine budsjetter så kraftig, kort tid etter toppåret 2007, da reklame- og annonsepengene formelig sydet inn på konto.

–Vi har hatt en global finanskrise, men jeg tror det er altfor tidlig å trekke sikre konklusjoner om at bransjen er inne i varige, strukturelle endringer. Selv om eierne har tatt ut gode penger i gode tider, finnes det ikke lenger noen vilje til å akseptere å gå i null i en kortere periode, konstaterer han.

Regimeskifte.

Ifølge professoren skjedde det et stort regimeskifte da norske medier gikk fra en idealistisk drevet partipresse på 1970- og 80-tallet, og over til å bli uavhengige utover på 1990-tallet.

–Kort tid etter denne endringen kom det inn nye eiere, blant andre norske industriselskaper og amerikanske investeringsbanker, som hadde helt andre motiver for å drive et mediehus. Mange av bedriftene ble også børsnotert. I dag er det profittmarginen som er den fremste drivkraften bak det å gi ut avis eller drive radio og TV. De gamle, ideologiske idealene er forlatt. De kunne like gjerne solgt chips eller såpe, sier Østbye.

Internett.

Kokkvold er spesielt bekymret for gravende journalistikk, fordi det etter hans syn ikke kan overlates til andre og nye medier.

–Internett er ikke en plattform som passer denne typen journalistikk. Dets fortrinn er de raske nyhetene, hvor man kan være bedre enn papiravisene.

Han mener det nå spesielt er redaktørenes oppgave å fungere som bolverk mot utarming av journalistikken.

–Det er ingen grunn til å tro at dette er en permanent krise. Likevel sliter nesten alle medier med å komme gjennom den. Da må det ikke kuren ta livet av pasienten, sier Kokkvold.

Nytenkning.

Direktør Erik Rudeng i stiftelsen Fritt Ord styrer en pengesekk på 2,4 milliarder kroner, som skal brukes til å stimulere det frie ord. Også han er bekymret.

–Det er åpenbart et fundamentalt behov for nytenkning i nyhetsmediene. Men under krisen blir det lett en defensiv situasjon, der det er behov for akutt sparing. Da kan barnet bli helt ut med badevannet. Det er veldig viktig å opprettholde norske medier, ikke minst ut fra et demokratisk perspektiv, sier han.

Leder for Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) og journalist i NRK Brennpunkt, Håkon Haugsbø, beklager at TV2 tidligere i uken varslet at de legger ned Dokument2.

–TV2 svikter sitt journalistiske oppdrag, og de gir opp forutsetningene for å være en seriøs mediebedrift. Det som skjer, er ytterst farefullt, sier Haugsbø.