Etter Tore Rems nylig lanserte Sin egen herre, en biografi om Jens Bjørneboe, blir myteomspunnede Bjørneboe igjen diskutert og debattert i avisspaltene. Therese Bjørneboe (46), kritiker og redaktør av Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, har sagt ja til et sjeldent intervju om sin far.

– Hva synes du om Rems biografi?

– Det er mye spennende. Man får inntrykk av å følge Bjørneboe «fra måned til måned», men det er også et problem, fordi det gir skinn av objektivitet. Og både biografien og mottagelsen gir meg inntrykk av en slags kulturkollisjon mellom dagens akademia og den uakademiske Jens Bjørneboe og antroposofien, som jo ikke er akademisk stueren. Andre steder har Rem skrevet at Bjørneboe var upolitisk i storparten av forfatterskapet. Da har en et veldig snevert syn på litteratur.

– Opplevde du å ha en far som ikke var som andre barns fedre?

FOTO: Stenersen Tor Greiner

– Ja! Fra persondyrkelse til forakt og stadige angrep i avisene, var det mye jeg helst ville ha sluppet. Men jeg var stolt av ham, forteller Therese Bjørneboe.

– Hva preget Jens Bjørneboe som far?

– Varme, fortellerglede, faenskap og humor, depresjon og alkoholisme, svarer datteren.

– Var han noen gang til behandling for sin alkoholisme?

– Han var innlagt flere ganger.

– Noe du savner i biografien Sin egen herre?

– Jeg vil understreke at jeg snakker på egne vegne, og ikke for familien. Det jeg reagerer sterkest på, er inntrykket boken gir av at de norske antroposofene inntok en «mellomposisjon» til okkupasjonen, og ironisk-tvetydige formuleringer om at de ville «redde tysk kultur», sier Therese Bjørneboe. Hun synes det er merkelig at Rem ikke nevner at en av Jens’ nærmeste antroposofvenner, Karl Brodersen, som fremstilles som eksoteriker og som upolitisk, deltok i kamp og nesten ble drept i april 1940.

– Slike unnlatelser, og det jeg oppfatter som en karikerende fremstilling av antroposofien, gir inntrykk av at Rem undervurderer Jens Bjørneboe og mange i miljøet både menneskelig og intellektuelt. Det gir professor Arild Linneberg i Klassekampen anledning til å snakke om Brodersens «affinitet til nazismen», og at Jens Bjørneboe ikke hadde rent mel i posen under krigen.

Therese Bjørneboe mener at det nesten er som om biografen «glemmer» Jens Bjørneboes reaksjoner på å lese om konsentrasjonsleirer som tenåring.

– Fordi han ble antroposof, eller kanskje på grunn av hans anti-stalinisme, eller boken hans om landssvikoppgjøret på femtitallet? Min fars første kone, Lisel, var jødisk og marxist før hun ble antroposof. Til meg sa hun som eldre at det ikke behøvde være noen motsetning.

– Noe nytt for deg i biografien?

– Selvfølgelig. Rem har gjort grundig research. Når det gjelder seksuell praksis, er det endel gjetninger her, for eksempel angående botiden i Stockholm. Det som plager meg litt ved det, er at det smitter over på fremstillingen av Lisel. Hennes sammenbrudd og sykdom på 1950-tallet, tror jeg det er viktig å se i lys av at hun var tyskjødisk flyktning. Hvordan opplevde hun avsløringene om Auschwitz? Hun var allerede et uønsket barn, født utenfor ekteskap.

– Kjente du historiene om den unge Bjørneboe?

– Jens Bjørneboe brukte sitt eget liv som materiale, men bøkene er litterære komposisjoner, og ikke dokumentarisk selvbiografi. Jeg kjenner mange av historiene, men det virker som om for eksempel Bjørneboes anklager mot seg selv for å male blomster i Stockholm under krigen, ikke er «nok», det må stikke noe annet under. Det må ha vært en vanskelig oppgave å skrive om en som har avslørt det meste allerede, for biografigenren møtes med forventninger om nye avsløringer, fremholder Therese Bjørneboe.

– Gjenkjenner du din fars karaktertrekk som beskrives?

– Tore Rem fanger en menneskelig kompleksitet, absolutt, og viser også en varme. Men motsetningene i Jens Bjørneboe fremstår kanskje mye som utslag av barndomsmiljø og oppvekst. Siden Rem synes å betrakte holdningene til Jens på 40- og 50-tallet som politisk irrelevante i dag, blir han også fremstilt som en umoden rebell.

– Var han det?

– Personlig tror jeg hans samfunnsengasjement ble stimulert gjennom antroposofien, og at den hadde enorm betydning for hans frigjøring/frigjøringsforsøk fra sin borgerlig-materialistiske bakgrunn. Rem mistenkeliggjør at Jens tok imot pengegaver fra sin mor, men hvorfor skulle han ikke det? Moren konsumerte jo praktisk talt farsarven. «Ta hva du kan få», sa Lisel, ifølge min fetter Sven Kærup Bjørneboes bok Onkel Jens. Moren hadde vokst opp i arbeiderklassen. «Indifferens» til penger var eller ble også et viktig stikkord for Jens Bjørneboe – på godt og ondt, på grunn av hans alkoholproblemer, opplyser datteren og fortsetter:

– Rem betegner 50-tallets Jens Bjørneboe som motstander av velferdsstaten, det tror jeg er å dra kritikken hans av «formynderstaten» altfor langt. Bjørneboe ønsket jo statlig støtte til Steinerskolen, og var også som ung tilhenger av sosial utjevning, så langt jeg kan se.

– Er du enig i at biografien representerer spennende 50-talls kulturhistorie på opplysende nivå?

– Som sagt reagerer jeg særlig på fremstillingen av antroposofene, men jeg vil understreke at jeg ikke er antroposof, selv om jeg har gått på Steinerskolen.

– Bjørneboes bifile legning var tabu den gang. Brydde han seg om tabuer?

– Han var svært opptatt av tabuer, også i forbindelse med seksualitet. Det fremgår av hva han skrev, og at han sto åpent frem på slutten av sitt liv. Han var også opptatt av at metafysiske spørsmål er et tabu. Rems biografi bidrar til å svekke det første tabuet, men neppe det siste.

– Hvordan var det for deg som datter å lese at Bjørneboe «lånte» kjæresten til skolekameraten i mørket?

– Det har Bjørneboe skrevet om flere ganger selv, deretter Fredrik Wandrup. I min fars versjoner må det leses i forhold til teksten/romanene de er del av. Men man kan lese Bjørneboes fremstillinger på forskjellige måter: Som uttrykk for mannssjåvinisme, eller som en utlevering av mannssamfunnet. Hans identifikasjon ligger ikke hos jenta. Rems fremstilling virker kurant, men saken ble brukt som et billig lanseringsnummer.

– Var antroposofien en slags religion for Jens Bjørneboe?

– Han hadde et sterkt forhold til Bibelens fortellinger og den kristne mystikken. Antroposofien ga antagelig en inngang til dette, men også en mulighet til å realisere et spiritualistisk livssyn i sosialt og praktisk arbeid, sier Therese Bjørneboe.

– Noen regner din far som et geni?

– Dem om det.