Både Plan- og bygningsetatens direktør, Ellen de Vibe, og byutviklingskomiteens leder, Ola Elvestuen (V), spør i Aftenposten onsdag hvorfor ikke en delt løsning med museum i Bjørvika og vikingskipene fortsatt på Bygdøy er utredet i den eksterne rapporten. Dette har også vært et ønske fra Kulturhistorisk museum.

–Vi ville at alternativet med Bjørvika uten vikingskip skulle utredes i KS1 (kvalitetssikringsrapporten), men det ville ikke departementet, sier museumsdirektør Egil Mikkelsen.

–Men det skal i rettferdighetens navn sies at vi har vært mest for et samlet vikingtidmiljø – vi har problemer med å ha skipene separat fra resten. Men vi så på det som en mulighet, og ba om å få det utredet, ikke minst for å få prissatt det konseptet også, sier direktøren.

–Kostbart.

Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning, bekrefter at hun var med på å ta vurderingen om hvilke alternativer som skulle være med i den eksterne vurderingen.

–Det er helt riktig at vi i oppstarten – før vi fikk museumsmeldingen – hadde med alle varianter, med og uten vikingskip. Men dette ga dårlig måloppnåelse; det blir ekstremt kostbart fordi man ender opp med et museum med to utstillingssteder, to forskningssteder og delt administrasjon. Det går også mot funksjonsanalysen til museet der samlokalisering er et viktig mål, sier Aasland.

–Det kan være mange meninger om dette, men jeg tror at alle er enige om at vi går videre med denne tenkningen, mener statsråden.

Hva tåler Bygdøy?

For Egil Mikkelsen er det nå viktig å avklare om Bygdøy tåler denne utbyggingen.

–Hvis Bygdøy ikke gjør det, som vi tror, er spørsmålet: Skal man likevel få vikingskipene til Bjørvika, eller renonsere på det? Kan museet tåle en delt løsning?

Mens Bjørvika er utredet i detalj, med en nesten ferdig reguleringsplan, vet man ikke hva som er mulig å få til på Bygdøy. –Det er som å sammenligne to helt usammenlignbare størrelser, hevder direktøren.

For museumsdirektøren er det nå viktig at man ikke slipper Bjørvika før man er hundre prosent sikker på at Bygdøy lar seg løse reguleringsmessig.

Store utfordringer.

Før Regjeringens beslutning tas, noe som skal skje i løpet av høsten, vil Aasland ha en gjennomgang med aktørene – med Kulturhistorisk museum/Universitetet og Oslo kommune som de viktigste.

Sentrale oslopolitikere har uttalt at det kan bli vanskelig å få godkjent en reguleringsplan for et stormuseum på Bygdøy.

–Denne saken har mange store utfordringer, og det er en av dem, sier Aasland, som satser på en god dialog med Oslo kommune.

–Vi har allerede drøftet saken med kommunen og kjenner til de utfordringene som vi i fellesskap har. Vi skal ikke se pessimistisk på mulighetene for å få det gjennom.

–Hvor stor vekt legger du på rapporten?

–Det er klart at rapporten er viktig for oss, den gir nettopp den grundige gjennomgangen av faglige og økonomiske konsekvenser som vi har etterspurt. Nå vil vi gå gjennom konklusjonene og premissene med aktørene. Her vet vi at det er utfordringer med alle alternativer, både trafikale og andre ting. Men for meg er det viktigste nå å få et faglig forsvarlig grunnlag for de tre f’ene – forvaltning, forskning og formidling.