Byråkratspråket skal bort

–Hæ?!

Nina Teigland, rådgiver i Kunnskapsdepartementet (KD), er rådløs. Hun har ikke peiling på hva ordet avhending betyr. Heller ikke beføyelse, eller forføyning. Men hun er ikke alene. Språkrådet har nå sett seg lei på formelt og oppstyltet språk i det offentlige, og har derfor gitt ut en veiledning kalt Kansellisten. Her skal stivbente byråkrater finne alternativer til såkalte kanselliord. Ord som skrives, men ikke brukes muntlig.

–Skulle tro jeg var tilbake på 1880-tallet når jeg hører disse ordene. Veldig bra hvis vi klarer å luke dem ut, sier seniorrådgiver i KD, Jørgen Haavardsholm.

–Disse ordene trenger jeg ikke! supplerer byråkrat-kollega Teigland.

Utfordrende. Hverken hun eller Haavardsholm føler seg personlig truffet av Språkrådets veiledning. De er heller unntakene i et statlig byråkrati som – ifølge Språkrådet – bugner av tung språkføring.

–Det er mye upresist språk i departementene. Her sitter det folk med all slags bakgrunn, og ikke alle er bevisste på språket de bruker. Kansellisten kan hjelpe til med en bevisstgjøring, sier Teigland.

Haavardsholm innrømmer at det er en utfordring å være klar og tydelig i kommunikasjonen med folk flest.

–Det er noe enklere for underliggende etater som ofte henvender seg til en noe smalere målgruppe, slik som Lånekassens unge kundegruppe. For oss i departementene kan det være noe vanskeligere å kommunisere klart, presist og enkelt, fordi vi henvender oss så bredt, sier Haavardsholm, som får støtte fra kollega Teigland.

–Det er lettere å uttrykke seg tydelig når man selv står frem i teksten, men en byråkratisk skrivestil skal jo være nøytral og upersonlig. Derfor er dette en utfordring, sier hun.

Barrière. Sammen med Direktoratet for forvaltning og IKT, har Språkrådet siden 2008 jobbet med prosjektet «Klart språk i staten». Utenom Kansellisten, er nettstedet Klarsprak.no etablert – spekket med språkråd til byråkrater. Kodespråket skal til livs. Informasjonssjef i Språkrådet, Svein Arne Orvik kaller det hele et «demokratiprosjekt».

–Språket skal ikke være en barrière mellom myndigheter og enkeltmennesker, språket skal ikke stå i veien for forståelsen. Folk må kunne forstå sine rettigheter og plikter. Når folk får et brev fra det offentlige som de ikke forstår, så er det et demokratisk problem. Alle tjener på at byråkrater bruker ord som brukes i dagligtalen, sier han.

–Hvem er verst?

–De som skriver på denne måten, er ofte påvirket av lovspråket. En juridisk tekst skal være presis, men en tekst som er beregnet på et større publikum, skal også være forståelig. Det som er gangbart i juridiske dokumenter, fungerer ofte dårlig i tekster med informasjon til publikum om rettigheter og plikter, sier Aud Anna Senje, rådgiver i Språkrådet.

–Har dere eksempler på særlig problematiske ord?

–Beføyelse brukes en del i forbindelse med kjøp og salg. Kjøper man for eksempel et digitalkamera, så følger det ofte med et dokument hvor dette ordet brukes, sier Senje.

Kultur. Tilbake i KD.

–Hvorfor skriver byråkrater på denne måten?

–Jeg tror mye av dette dreier seg om departementskultur. Interne begreper repeteres, og det å bryte denne språklige barrièren blir en utfordring, sier Haavardsholm, som for drøye fem år siden leverte en doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

–Jeg så det samme ved Universitetet i Oslo. Også der er det vanskelig fravike det seriøse fagspråket. Forskere som er flinke til å formidle, blir jo ofte internt i fagkretsen kritisert for å være sleivete og upresise. Både i departementene og ved universitetene strebes det etter å formidle presis kunnskap, men det er alltid en