I går kveld mottok grafisk designer Egil Haraldsen Norsk Forms prestisjetunge Jacobprisen 2009. Med prisen følger ikke penger, men trofe, diplom og mye ære.

–Har ikke fått så mange priser, jeg. Vårt fag har liksom ikke noe status. Nå kommer navnet mitt til å stå på listen med alle høvdingnavnene, som arkitekt Sverre Fehn. Dette er hyggelig og oppmuntrende, sier Egil Haraldsen, den eneste ikke-forfatter som har mottatt Oktoberprisen (2002).

Haraldsen designer 98 prosent av utgivelsene på Oktober forlag, som har vært hans faste forlag i 26 år.

–Hvor mange bokomslag lager du i året?

–Kanskje rundt 100. Jeg er vel ikke den lateste designeren i byen, spøker prisvinneren.

–Hvor stor kunstnerisk frihet får du egentlig av forlag og forfattere til å lage det viktige førstesideomslaget?

–Det varierer. Tidligere ga gjerne forfatterne fra seg en idéskisse på papir, men ingen detaljstyring. Designet ble temmet på slutten av 1980-tallet. Da begynte markedsavdelingene og forfatterne å ta mer kontroll. Forfattere er blitt opphøyet til guder. Jeg krangler med forfattere og redaktører hele tiden. Det er trist at yrket designer ikke nyter mer respekt. Folk finner aldri på å krangle med en rørlegger eller frisør. Men de krangler med en designer, flirer Egil Haraldsen i sitt designstudio Exil Design i Oslo.

FOTO: TRYGVE INDRELID

Det er kanskje usikre debutanter som særlig temmer Haraldsens kreativitet. Veteranen Dag Solstad gjør det definitivt ikke. Heller ikke mange andre av etablerte forfatterne.

–Solstad snakker ikke mye om bokomslag. Designmessig og intellektuelt er han utfordrende og stimulerende. Jeg får frihet til å gjøre mye gærent. I Solstads 11. roman ble det et tema hva forfatteren egentlig mente med å ha navnet sitt i hakeparentes, noe som helt og holdent var mitt verk.

–Flere favorittforfattere?

–Det er mange. Anne B. Ragde er også raus og morsom å samarbeide med. Da jeg skulle designe Ligge i grønne enger, sendte hun meg en plastpose med matjord og ba meg designe det. Jeg hørte ikke mer fra henne.

–Er Per Petterson opptatt av omslaget på sine bøker?

–Han har jobbet i bokhandel og har klare oppfatninger om omslaget. Da jeg laget omslaget på Ut og stjæle hester, ble det et poeng for meg å sette skriften i den knallblå førstesiden i høytidelig engelsk bokstavdesign. Det ble et rart omslag. De færreste liker det ikke.

–Hvordan opplever du å samarbeide med forfatter Ari Behn?

–Han er en fin fyr å samarbeide med. Behn er generøs og veldig entusiastisk.

–Hvilke bøker arbeider du med nå?

–Jeg er i gang med en pocketserie av bøkene til Tore Renberg, forteller Egil Haraldsen, som også designer filmplakater for Arthaus, som distribuerer smale, rare filmer.

–Etter hvert er også plakatdesignet blitt mer striglet. Regissører skal godkjenne plakaten. Det har hendt at jeg har sendt en pdf med en streit filmplakat som de vil ha, men laget en kul en som vi har brukt. Dette skulle jeg kanskje ikke sagt, men det gjelder utenlandske produksjoner. Forhåpentlig leser ikke de regissørene det gjelder Aftenposten, sier Egil Haraldsen fortrøstningsfullt.