Riksantikvar Holme setter frem sine utfordringer i tur og orden:

• Jeg ber Oslo kommune og de statlige eiendomsaktører om å tenke seg om en gang til. Hvis ikke, så tror jeg ettertidens dom vil bli hard».

• Kunne vi sammen finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?

• Kunne de 70000 kvadratmeter bygningsmasse som vil stenge middelalderbyen inne heller bygges et annet sted?

• Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.

• Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler jeg allerede nå en ny innsigelse.

«Min aller største sak».

Med adresse til utbyggere, og samtidig til byens innbyggere, beskrev Holme sine siktemål i et foredrag i Polyteknisk forening i går kveld.

–Noen større sak enn dette tror jeg ikke jeg kommer til å stå overfor i de seks årene jeg har foran meg i denne stillingen, sier han til Aftenposten. –Dette er den største byutviklingssak i Norges historie siden Christian IV flyttet Oslo på 1600-tallet.

Før han holdt foredraget møtte han Aftenposten blant middelalderbyens ruiner i Gamlebyen.

Her skjedde det!

–Her står vi på et av de viktigste åsteder i Norges historie, sier Holme, og peker ut i det dunkle novemberlandskapet. –Akkurat her gjorde kong Håkon V Magnusson Oslo til Norges hovedstad sist på 1200-tallet. Her er levningene av kongsgården, med Mariakirken ved siden av, som kongen bygde større. Bakover lå Clemenskirken, Hallvardkatedralen og Bispegården.

Vi ser mot vannspeilet og fjorden over til Hovedøya der klosteret lå, og til Akershus festning, bygd av samme kong Håkon på samme tid.

–Nettopp dette utsynet er det de vil sperre ute med den opptil 11 etasjes bygningsmuren. Disse nøkkelpunkter i byens ansikt skulle selvsagt komme hverandre i møte.

Et par siktlinjer blir tilbake som sprekker mellom bygningsmassene.

Av nær en million påtenkte kvadratmeter utleieareal i Bjørvika vil bygningsveggen mot sjøen foran vannspeilet romme 70000 kvadratmeter. Det burde gå an å flytte på, mener Holme.

Bare i Norge.

–Jeg nekter å tro at slike planer kunne gå gjennom i noen annen europeisk hovedstad. Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad.

–Jeg tror planene kunne gå gjennom fordi de fleste opplevde dagens Bjørvika som stygt, rotete og utilgjengelig, stygt nok til at nærmest en hvilken som helst ny utbygging syntes å ville være til det bedre. Mange lot seg blende av de nye fantastiske trafikkløsningene med tunnel under fjorden. Det ble oversett at de som skulle være med på å betale, skal ha pengene sine igjen. Besluttende myndigheter har stått overfor et investeringspress uten like. Staten eier grunnen, gjennom sine eiendomsselskaper og Havnevesenets selskap Hav Eiendom. Normalt burde statlig eierskap gjøre vern enklere!

Tiden renner ut.

–Har Riksantikvaren på dette sene tidspunkt mulighet til å innvirke på prosessen, spør vi.

–De store maktmidler har ikke vi lenger. Vi skal selvfølgelig se hva vi kan gjøre med detaljreguleringen. Sannsynlig er det svært begrenset.

Men fortsatt er det bebyggelsesplaner og spørsmål om endret regulering der siste ord ikke er sagt. Jeg tror mange ikke er klar over hvor store virkningene kommer til å bli.

Det viktigste nå er at folk får se hva som faktisk er i vente. Vi har laget en liten animasjonsfilm for å vise det. Knapp og instruktiv, som forteller det meste på et minutt.

Den filmsnutten håper Holme flest mulig vil se, og du kan se den nedenfor.