Over nyttår setter kulturminister Anniken Huitfeldt i gang med å utrede en ny åndsverklov. Politikerne har allerede innsett at den ikke er utformet i tråd med vår tid. Men hvordan løse konflikten mellom kontrollkåte kunstnere og kopieringssultne forbrukere?

I dag har du ikke lov til å få «fremmed hjelp» til å kopiere, ifølge loven. Men hvem er egentlig fremmed? I praksis er det fullt tillatt å ta kopier av svære biblioteker av bøker, filmer og musikk fra sine venner. Samtidig har du paradoksalt nok ikke lov til å omgå tekniske beskyttelsessystemer (DRM) i ditt eget hjem. DRM kan fullt lovlig hindre deg i flytte musikk fra en ødelagt mp3-spiller og over til en ny mobiltelefon, selv om du (i motsetning til piratene) har kjøpt og betalt musikken.

Fokus

Den forvirrende situasjonen skyldes at politikerne i 2005 vedtok en justering av åndsverklovens paragraf 12. Den gir DRM en spesiell beskyttelse som er så sterk at den kan ødelegge forbrukerens lovbestemte rett til privat kopiering. Advokat Thomas Rieber-Mohn i firmaet Kluge har skrevet 300 sider om akkurat dette. Doktoravhandlingen kommer nå som bok på Gyldendal Akademisk, og blir 20. januar utgangspunktet for et helt seminar i regi av forlaget, Institutt for Rettsinformatikk og Forbrukerrådet. Hele tiden under arbeidet har Rieber-Mohn opplevd stor interesse fra ulike aktører, en ære som blir de færreste doktorander til del.

–Interessen har vært enorm. Det er nok fordi vi nesten alle forholder oss til dette i det daglige, sier Rieber-Mohn.

Selv om loven bare er fem år, konkluderer Rieber-Mohn med at den ikke er tilpasset den nye virkeligheten og derfor må skrives om.

Her er noen av tiltakene han går inn for:

* Retten til privatkopiering bør innskrenkes til å gjelde bare innad i egen husstand. Dette gjør det mulig å forhindre dagens lovlige «kopieringskjeder», der venners kopier av venners kopier kan bli en omfattende konkurrent til lovlig kjøp.

* Kopieringsgrunnlaget må være lovlig. Det skal altså ikke være lov å ta kopi dersom originalen er piratkopiert.

* Om du vil dele med venner, må det skje slik at de ikke kan opprette et eget eksemplar (de må altså bare streame fra deg). Men om du tar en fysisk kopi av et verk du har kjøpt lovlig og gir det til en venn, bør dette fortsatt være lovlig.

* Dersom den som solgte deg en bok, film eller et musikkstykke har lagt inn et beskyttelsessystem som gjør det umulig for deg å avspille verket på det utstyret du foretrekker, skal du ha lov til å knekke beskyttelsen.

* Det skal være lov å lage egne systemer for å knekke kopibeskyttelse, men bare innenfor lovens rammer for privatkopiering.

* Retten til privatkopiering bør gjøres ufravikelig, slik at innholdseiere ikke kan inngå avtaler med forbrukere der forbrukeren gir fra seg denne rettigheten.

–Du vil la folk omgå kopibeskyttelse for å kopiere innad i husstanden. Hvordan forhindrer man da at denne muligheten til å omgå kopibeskyttelse ikke også brukes til piratkopiering, der fremmede kan utveksle tusenvis av verker og dermed bryte med opphavsretten?

–Det finnes systemer for å holde kopiene i husstanden, såkalte autoriserte domener. Disse gjør det samtidig mulig å kopiere ubegrenset innad i en husstand. Dersom slike systemer ikke fungerer godt nok i dag, mener jeg det er innholdseiernes ansvar å skape dem.

–Men i praksis vil vel en slik rett til å ta egne private kopier og bryte teknisk beskyttelse også gjøre det lettere for dem som ønsker å piratkopiere i stor stil?

–Ja, det kan du si. Men jeg opplever såkalte autoriserte domener som en faktisk sikkerhet, og jeg legger til grunn at det skal være mulig å lage en sikring som går rundt husstanden. Vi har sendt mennesker til månen, og da bør vi klare dette også.

–Hvorfor ønsker du å innskrenke retten til privatkopiering til å gjelde egen husstand, og ikke lenger inkludere venner og kjente?

–Med dagens regelverk kan man dele ganske mye lovlig. Det er lett å forstå at rettighetshaverne kan gå glipp av inntekter dersom du lar en venn eller naboen ta en kopi. Men ingen forventer at to mennesker i en husstand skal kjøpe to kopier av et verk. Vi vet ganske intuitivt hvor grensen for en husstand går, hvem som er i den og hvem som er utenfor. Derfor mener jeg dette er et hensiktsmessig sted å sette grensen for privatkopiering. Ved å sette grensen der, ivaretar man både de viktigste rettighetene til opphavsrettshaveren, og de viktigste rettighetene til forbrukeren, sier Rieber-Mohn.

Rieber-Mohn peker på at det i dagens digitale virkelighet er langt større behov for å ta privatkopier enn tidligere. Både behovet for å ta sikkerhetskopier og for å flytte verker mellom ulike enheter er viktige og nødvendige behov. Tiltakene han skisserer i avhandlingen er utformet slik at de ikke skal gå på tvers av de internasjonale forpliktelsene Norge har.