Les også:
Agnete Haaøand svarte leserne i nettprat om kvinner i film
Norsk film har i mange år vært en mannsdominert affære. I 2003 ble det satt i gang en egen redningsplan som gikk ut på å sikre 40 prosent kvinnerepresentasjon i alle ledd av norsk filmproduksjon innen 2009. Også i stortingsmeldingen «Veiviseren for det norske filmløftet», som ble lagt frem av kulturminister Trond Giske i 2007. ble det pekt på behovet for å synliggjøre kvinnens plass i norsk film. Innen 2010 skulle kvinner inneha 40 prosent av nøkkelposisjonene i norsk film, het det.
Fasiten så langt er imidlertid nedslående. I 2008 sto kvinner for bare 13 prosent av nøkkelrollene som regissør eller manusforfatter på de 25 filmene som hadde première på kino. Også fjorårets norske filmproduksjon var svært dominert av menn.
Bransjerådet for film krever nå at filmprodusentene og Norsk filminstitutt skjerper sin innsats for å utnytte de kvinnelige filmtalentene.
Klokken 13 fikk kulturminister Anniken Huitfeldt overlevert en 51 sider tykk rapport, der det foreslås en lang rekke tiltak for å bedre situasjonen. Bransjerådet for film representerer organisasjonene Norske Filmregissører, Norske film– og TV-produsenters forening, Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Skuespillerforbund og Norsk Filmforbund.
Her er noen av tiltakene bransjerådet foreslår:
Kjønnsbalanse i manus
Konsulentene hos Norsk filminstitutt må pålegges å opprettholde en kjønnsfordeling på minimum 40 prosent av begge kjønn på innvilgede søknader.
Rådet ønsker også samme fordeling av potten til prosjektutviklingsstøtte. I dag blir det hevdet fra Norsk filminstitutt at det finnes for få kvinneinitierte prosjekter i søknadsbunkene. Bransjerådet mener at 20 prosent av totalstøtten på dette feltet bør holdes tilbake, til det foreligger kvalifiserte prosjekter. Slik vil produsentene, som sitter med mye av makten når det gjelder å velge ut nøkkelposisjonene i norsk film, bli oppmuntret til å velge kvinner.
Vil fryse støtte
På samme måte ønsker rådet å fryse inntil 20 prosent av produksjonsstøtten fra et år, og spare det til det neste, dersom det ikke finnes gode nok prosjekter med kvinner i nøkkelrollene.
Rådet legger også opp til et program med pakkefinansiering av tre filmer i slengen, mot garanti om kjønnsbalanse i produksjonen fra produsentselskapet. Et annet tiltak rådet foreslår er å øke prosentandelen for etterhåndsstøtte til filmer med kvinner i nøkkelposisjoner til 85 prosent. Hvis dette skjer vil kvinnefilm få samme status som barnefilm og «kunstnerisk krevende filmer».
Bransjerådet tar også til orde for en ordning med etableringsstøtte til kvinnelige film- og TV-produsenter. I dag domineres produksjonsselskapene av mannlige eiere.
