– Jeg har aldri vært enig i formen til Nedkvitne, men jeg tolket e-postene hans som uttrykk for frustrasjon over ikke å bli hørt, sa professor Finn Fuglestad i sin vitneforklaring i Oslo tingrett i går.

Også førsteamanuensis i antikkens historie, Knut Ødegård, ga Nedkvitne støtte.

– I den grad Nedkvitne får skylden for alle omstendighetene i denne saken, så har ledelsen gjort ham til en syndebukk. Det finnes jo flere slike personalsaker ved instituttet, sa han i sin forklaring.

Fuglestad gikk langt i å forsvare den sparkede middelalderhistorikeren Arnved Nedkvitnes påstått sjikanerende e-post-skriving, og tegnet et lite flatterende bilde av den tidligere ledelsen ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Jorunn Bjørgums lederstil opplevde jeg som veldig autoritær, sa professoren.

Kritiserer

I e-posten som er blant grunnene til at Nedkvitne fikk sparken fra professorstillingen ved UiO, kritiserer Nedkvitne tidligere instituttleder Bjørgum for ikke å være i stand til å «kommunisere med folk med annen sosial bakgrunn».

I retten i går støttet Fuglestad langt på vei opp om denne karakteristikken, og beskrev hvordan han i flere år ble forbigått og marginalisert av instituttstyret som Bjørgum ledet.

– Jeg fikk et rykte på meg som vanskelig å ha med å gjøre. Jeg ble stemplet som den håpløse typen, sa han.

Fuglestad beskrev hvordan han, i likhet med Nedkvitne, har ført en lang kamp mot ledelsen ved instituttet for å bevare sitt fag. Som Nedkvitne representerer Fuglestad et lite fagfelt, afrikansk, karibisk og latinamerikansk historie

– Frem til 1996 var alt fryd og gammen. Da fikk jeg lov til å utvikle en egen seksjon for fagområdet mitt. I dag er det ingenting igjen av denne seksjonen. Alt det jeg har forsøkt å bygge opp er rasert, sa han.

Ifølge Fuglestad var Bjørgum aktiv i en gruppe som ikke hadde «sans» for faget hans. Han deler Nedkvitnes oppfatning om at det eksisterer en indre og ytre krets ved instituttet.

– Jeg befinner meg i den ytre delen av ytre krets, sa han.

Indre krets

Ifølge Fuglestad er den indre kretsen ensbetydende med fag som kan knyttes til nasjonalstaten Norge, dvs. nyere norsk historie. Disse fagene får ressursene på bekostning av ikkeeuropeisk og eldre historie, deriblant middelalderhistorie.

– Jeg mener historiefaget ved Universitetet i Oslo må være noe annet enn det som direkte angår nasjonalstaten Norge, sa han.