Les også:

Prorektor Inga Bostad ved UiO er ikke helt fornøyd med tallene i Nifu Step-undersøkelsen Aftenposten presenterte i går. Der gikk det frem at norske doktorgradsstipendiater bruker lang tid på å gjennomføre doktorgraden, 5 ½ år i snitt, mot tre år normert. UiO kommer dårligere ut enn både Universitetet i Bergen, NTNU i Trondheim og Universitetet i Tromsø.

–Hva tror du er årsaken til det?

–Vi har blant annet langt flere medisinstudenter, som ofte tar en spesialistutdanning samtidig som de tar doktorgraden, det tar naturlig nok lengre tid og dette drar snittet opp. I tillegg vet jeg at Bergen har drevet med såkalte midtveisevalueringer av stipendiatenes arbeider, det er mulig at det har slått positivt ut. Vi skal begynne med det her også, sier Bostad.

–Betyr det at dere ikke har hatt det til nå?

–Jo, vi har hatt det på noen fakulteter, men det har ikke vært gjennomført overalt, sier Bostad.

–Hva vil UiO gjøre for å få fart på stipendiatene?

–Vi setter nå i gang et prosjekt hvor vi skal foreta en bred gjennomgang av nettopp forskerutdanningene våre. Vi skal se på arbeidsmiljø, hva som er god veiledning og hva som er gode rammer for gjennomføring av en doktorgrad. Vi vil også vurdere om vi skal etablere flere veiledningskurs hvor det fortelles tydeligere hva stipendiatene har krav på og hva som forventes av dem av ferdigheter og formidling.

–Bør stipendiatene skjerpe seg?

–Jeg vil ikke si det slik. Vi må imidlertid bli flinkere til å formidle hva vi forventer av dem. Men vi kan ikke legge opp til for mange ekstra kurs heller, for stipendiatene har knapp nok tid som det er. Cand. kurs er ikke graden de er ute etter, sier Bostad.

–Er veiledningen ved UiO god nok i dag?

–For noen er den det, men ikke for alle. En av tingene vi skal gjennomføre nå er at alle stipendiater skal ha to veiledere, slik at man alltid har tilgang på veileder selv om det avvikles ferie og lignende.

–Men er ikke det å alltid være sikret en veileder og å få evalueringer underveis et minstekrav? Hva i all verden har dere gjort tidligere?

–Vi har gjort mye av dette, naturligvis, men det har ikke vært like gjennomført overalt. Alle skal ha dette og nå får vi satt det i system, sier Bostad.

–Hva er årsaken til at mange bruker lang tid på doktorgraden?

–Det kan være mange årsaker til forsinkelser. Permisjoner og sykdom er to av dem. Men vi vil at det skal være slik at det er mulig å ta en doktorgrad og ha en sykdom samtidig. Det skal også være mulig å stifte familie underveis, sier Bostad.

Undersøkelsen viser at de som jobber i prosjekt blir ferdig raskere enn de som jobber alene. Som en følge av dette støtter Forskningsrådet nå bare stipendiater som jobber i prosjekt.

–Er færre «ensomme ulver» en trend på UiO også?

–Hvis du med ensom ulv mener en som sitter alene og jobber og er overlatt til seg selv, så er det nok færre av dem også på UiO, men det er fortsatt fullt mulig å ta doktorgraden alene. I prinsippet trenger man ikke kurs for å ta en doktorgrad overhodet, det er fremdeles lov å komme rett ut fra skogen og være genial, smiler Bostad.