- Fjellfinnhua, en skivebom

Les også:

Konfliktfylte iscenesettelser

- Filmen er blitt en skivebom. Kildeutvalget er grovt ensidig. Uttalelser som gjentas og gjentas om at samer har fått etniske særrettigheter i Finnmark, har overhodet ikke rot i virkeligheten. Finnmarksloven gir lik rett til utmarksressurser for alle innbyggere i Finnmark, uansett om de er norske eller samer, sier den samiske skuespilleren Nils Utsi.

Han medvirket selv i dokumentarfilmen som hadde premiere i en fullsatt kinosal på Tromsø internasjonale filmfestival onsdag, men angrer ikke på at han stilte opp.

- God jobb

- Guro har gjort en god jobb med å skildre finnmarkingenes kjærlighet til naturen og eget fylke, og filmen har mange flotte scener. Derfor er det synd at den gjennomsyres av ubegrunnet angst for at de medvirkende på noen måte er utestengt fra ressursene, vektlegger han.

Guro Saniola Bjerk begynte med filmprosjektet for syv år siden etter at hun var blitt stemplet som rasist i eget fylke. Feilen hun som NRK-reporter gjorde på direktesendt lokalradio fra den samiske nasjonaldagen i Karasjok, var at hun brukte det sterkt politisk ukorrekte ordet ”fjellfinnhua” om samelue. Filmen hun nå har laget, er blant annet støttet økonomisk av stiftelsen Fritt Ord, og er kjøpt av NRK og flere utenlandske TV-kanaler.

Musikeren Mari Boine berømmer Saniola Bjerk for at hun tar opp konflikter mellom samiske og norske interesser, og påpeker at filmskaperen er i sin fulle rett til å gjøre dette i et land som holder ytringsfriheten høyt. Likevel har hun svært delte følelser etter å ha sett filmen.

Ærlig måte

- Hun bruker seg selv på en ærlig måte, men filmen skjemmes av en rekke unøyaktigheter og grove faktafeil. Man burde kunne forvente en mer balansert fremstilling når filmskaperen har holdt på med dette i syv år, sier Boine.

- Det er slik at feilaktige oppfatninger om samiske særrettigheter florerer i samfunnsdebatten, og det er helt greit at Saniola Bjerk løfter dem frem. Det er likevel farlig hvis denne filmen blir stående alene og uimotsagt. Jeg håper derfor at filmskaperen får mulighet til å lage flere filmer om temaet, slik at nyansene kommer frem, legger hun til.

Guro Saniola Bjerk understreker at filmen hennes er ment som en bevisst provokasjon, og hun vedgår at hun gjennom arbeidet har tatt seg kunstneriske friheter i forhold til balanse og kildevalg.

- Det er ikke min oppgave som filmskaper å presentere noe balansert, slik at folk etterpå gjesper og sier at, ”å ja, var det ikke verre”. Jeg tror reaksjonene kommer fordi jeg har laget noe som er utenfor det som i mange år har blitt sett på som stereotypiske oppfatninger av samer og samiske rettigheter, svarer hun.

Vil skape debatt

- I en lang sekvens i filmen din sitter en gruppe laksefiskere ved Tanaelva og diskuterer frykten for at de i fremtiden ikke skal få fiske i elva, på grunn av Finnmarksloven. Vet du ikke at denne loven ikke omfatter fisket i elva?

- Det er jo ikke jeg som uttaler dette. Jeg bare viser frem diskusjonen i Finnmark. Filmen er laget for å skape debatt, og det har jeg jo i aller høyeste grad oppnådd, sier Saniola Bjerk.

- Kan du peke på et eneste sted eller tiltak i Finnmark som har ført til samiske særrettigheter til naturressurser, utenom reindriften som jo har hatt særrettigheter i flere hundre år?

- Det finnes samiske særrettigheter, men jeg vil ikke peke på dette nå. Akkurat nå er det for mye premiere-kaos i hodet mitt. Dette vil jeg komme tilbake til senere, svarer hun.