Sentrale ansatte har samlet seg til forsvarstale for Lambda, den omdiskuterte vinneren av Munch-museet. De medgir at de har vært skeptiske.

– Jeg synes det var rart og uvant at de gikk for et høyhus når man ikke trengte det, sier Magne Bruteig, konstituert leder ved Munch-museet.

– Jeg ble litt overrasket, sier Selene Wendt, leder av Stenersenmuseet.

– Til å begynne med var høyhuskonseptet noe som trengte tid, sier Ingebjørg Ydstie, tidligere museumsleder og nå leder for konserveringen.

Seminar

Innholdet har vært fraværende i den iltre debatten om Lambda. Etter et to-dagers seminar med arkitektene nylig, der alle ansatte i Munch-museet og Stenersenmuseet var invitert, har stemningen endret seg. Nå ser de fremtidige brukerne mange fordeler med et «vertikalt museum».

– Det var særlig etter at vi traff arkitekten, som gikk mer i detaljene, at mange av oss ble overbevist. Det var befriende å møte så lydhøre og dyktige mennesker. Etter seminaret satt vel de fleste igjen med inntrykk av at det er et rasjonelt museumsbygg i ganske spektakulær innpakning, sier Ydstie.

– Man ser at funksjonene kommer på plass, at man kan lage et godt museum, sier Bruteig.

– Det er en helt unik situasjon å få være med på å lage et helt nytt, skreddersydd museum – og attpåtil ha følelsen av at arkitekten faktisk hører på oss. Det skaper entusiasme, sier han.

Konservator Biljana Casiego er også positiv til konseptet. Samtidig mener hun at det ikke er så viktig om det er horisontalt eller vertikalt, men om det fungerer som museum.

Arkitekt Juan Herreros har selv vist til blant annet Tate Modern i London, samt New Museum og MoMA i New York, som eksempler på vertikale museer.

De ansatte lister selv opp følgende fordeler:

• Ulike funksjoner trenger forskjellig takhøyde, her kan man skreddersy etasjene.
• Opplevelsen av museumsbygget blir dynamisk og fleksibel; man kan stenge av etasjer uten at publikum opplever tomrom.
• En hel etasje, ca. 1000 kvm, kan være én stor sal der spesielle utstillinger kan brettes ut.
• Spennende konsept med rulletrapper, der publikum på vei opp eller ned kan se inn på samlinger og folk som jobber aktivt med konservering.
• Egen etasje for konservering, tilpasset Munchs kunst, forenkler prosessene.

Ansatte er nå inndelt i arbeidsgrupper etter fagfelt, og i februar er det planlagt nytt seminar med arkitekt og utbygger.

– Det er bred brukermedvirkning, sier Ydstie.

Trenger plassen

Behovet for utstillingsarealet som er skissert i rom- og funksjonsprogrammet, er 4900 kvm, det vil si omtrent fem utstillingsetasjer i høyhusdelen. De ansatte advarer sterkt mot å slanke høyhuset, det vil gå ut over arealer både for utstilling og konservering.

– Vi vil nødig kutte i museumsfunksjonen. Dette er veldig samvittighetsfullt kalkulert, sier Ydstie.

– Føler dere at dere nå kan uttale dere fritt om museet?

– Nå som vi er i samarbeid med arkitekten, og den politiske beslutningsprosessen er over, er det en helt annen situasjon. Nå er det samarbeid, sier Ydstie.

– Jeg har ikke følt meg bundet på hender og føtter i det hele tatt, sier Bruteig.

– Hva betyr det at Munch-museet også skal organiseres i en ny etat, direkte underlagt kulturbyråden?

– Det blir en direkte kommunikasjon, man har følt at det har vært litt mange ledd. Jeg har ikke hatt problem med det i den tiden jeg har vært konstituert i stillingen, men jeg kan forstå endringen, sier Bruteig.