- Dette utvalget kan likegodt døpes om til Medierisikoutvalget. Dere sitter med et stort ansvar i hendene, sa Simonnes da en samlet mediebransje minus NRK hadde åpen høring med det regjeringsoppnevnte Mediestøtteutvalget i Oslo.

Simonnes er konsernsjefen i mediehuset som eier Vårt Land og Dagsavisen, og som i 2008 fikk totalt 74,6 millioner i direkte pressestøtte fra staten. Mediehuset er dermed den norske pressestøttens desidert største ”kunde”.

- Betryggende

- Føler du ikke at det brenner under føttene deres nå? Går det an å forsvare et like stort støttenivå i fremtiden når støtten skal differensieres til også å omfatte andre plattformer enn papiravis?

- Signalene fra høringen i dag er betryggende. Det er tilsynelatende bred enighet i utvalget om at man skal satse på kvalitetsjournalistikk, noe både Dagsavisen og Vårt Land står for. Pressestøtten vår kan øke, men vi er også forberedt på at den kanskje ikke blir like stor. Om det skjer, regner vi med at det legges opp til romslige overgangsordninger, svarer Simonnes.

Han advarer Mediestøtteutvalget, oppdragsgiveren Kulturdepartementet og norske politikere, mot å tukle for mye med hvordan den norske pressestøtten er skrudd sammen.

- Den norske mediestrukturen er en skjør organisme. Den kan gjerne sammenlignes med et sårbart økosystem. Vi vet hva som skjer i naturen. Endrer man en komponent, kan det få brutale konsekvenser, sier han.

Roste pressestøtten

Både Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og representanter for flere av mediehusene roste måten pressestøtten har bidratt til å gi Norge en av verdens mest varierte mediestrukturer. Samtlige av de som representerer utgivere av papiraviser forsvarer momsfritaket og den direkte pressestøtten. Og gjentatte ganger ble det trukket frem at NRK, med sin lisensfinansiering, utgjør en tungt subsidiert konkurrent på markedet for nettreklame.

Mediebedriftenes Landsforening var en av de mange innlederne som pekte på det kraftige fallet i annonseinntekter og abonnementsinntekter siden toppåret 2007.

Konserndirektør Stig Finslo advarte mot følgene av å innføre moms på dagsaviser:

- Edda-avisene klarte å overleve finanskrise 1 på en måte som gjør at vi har like mange stillinger i dag som i 2006. Vi trenger ikke noen finanskrise nummer to iverksatt av Storting og Regjering, sa Finslo.

VGs sjefredaktør Bernt Olufsen påpekte at hans avis sammen med Aftenposten er de mest innflytelsesrike og siterte norske medier. Ingen av de to mottar i dag direkte pressestøtte, men nyter godt av momsfritaket. Olufsen la til at hans egen avis er den mest premierte redaksjon i Norge for gravende journalistikk siden Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) ble etablert for 20 år siden.

- Koster penger

Han la også frem en rekke eksempler som viste at grundig og oppsøkende journalistikk koster penger.

- Vår dekning av de to arresterte nordmennene i Kongo har hittil kostet 3,5 millioner kroner. Opprullingen av Valla-saken 1,1 millioner. Det er de færreste redaksjoner som har råd til dette, sa han.

Den Norske Fagpresses Forening, som i dag ikke nyter godt av pressestøtte, tok til orde for å fordele fremtidens støtte basert på at innholdet er vesentlig.

- Direkte pressestøtten virket i mange år, men ikke i dag. Dagens ordning fremmer ikke kvalitet, derimot bremses kanalutviklingen i Norge. Pressestøtten favoriserer trykte aviser som viktigere enn andre medier, og har virket konkurransevridende, sa administrerende direktør Even Trygve Hansen i Fagpressen.

Dette fikk utvalgsmedlem Henrik Færevåg til spontant å utbryte:

- Etter at Schibsted, Edda og A-pressen har vært her, er Fagpressen de første som snakker fornuft til utvalget.