Direktør Åsmund Thorkildsen ved Drammens Museum slår alarm:

–På lengre sikt tror jeg de kulturhistoriske museene blir tvunget til å velge ut hvilke kjernebygg som skal beholdes, og hvilke bygninger som kan avhendes. Vi klarer ikke å ivareta alt med dagens ressurser.

Han mener klimaendringene i økende grad vil påføre de gamle trebygningene skader, noe han selv allerede har erfart i perioder med mye regn.

–Vi har måttet skrote et par lagrede bygninger som har vært mosebefengte og i oppløsning. Noen tilsvarende bygninger har vi gitt bort. Kanskje bør det bygges skall rundt prioriterte kulturhistoriske bygninger for å beskytte dem mot klimaendringene, sier Thorkildsen.

Direktør Suzette Paasche ved Museene i Sør-Trøndelag fremhever at klimaendringene innebærer nye utfordringer i tillegg til dem museene allerede har.

–Vi har ikke nok kunnskap om klimaendringene, men vet at å flytte gamle trebygninger fra eksempelvis klimatørre Oppdal til kystklimaet i Trondheim, innebærer store belastninger for bygningene, fastslår Paasche.

Ingen klimaberedskap

–Det finnes ingen nasjonal beredskap for klimaendringenes påvirkning av kulturbygg. Under flommen i 1995 ble flere museer oversvømmet, sier generalsekretær Tron Wigeland Nilsen i Norges museumsforbund.

Etterlyser museumsplan. Tron Wigeland Nilsen i Norges museumsforbund.

FOTO: Privat

–Det er kontroversielt, men det er behov for en gjennomgang av bygningsmassen og for å klassifisere hva som er viktig å ta vare på, hva som har nasjonal verdi og hva som har regionalverdi. I dag er et betydelig antall av museenes verneverdige bygninger lagret, eksempelvis 20 av Norsk Folkemuseums 175 bygninger.

–Bør museene selge eller leie ut deler av sine økende samlinger. Det er vel grenser for hvor mange ølboller og mangletrær et museum skal ha?

–Juridisk er det vanskelig å avvende store deler av samlingene, fordi det følger klausuler med, opplyser Wigeland Nilsen.

Store etterslep

Av museenes vel 5000 verneverdige bygninger, antas at godt over halvparten er i dårlig forfatning. Variasjonene i bygningenes tilstand er betydelige. De store friluftsmuseene sliter med omfattende etterslep i forhold til sine kulturbygninger. En betydelig del av bygningsmassen har setnings- og råteskader.

Også museenes samlingsforvaltning og magasinforhold preges av store etterslep. Tre og et halvt år før vår kulturhistorie skal fremvises på museene under Grunnlovsjubileet, vet ingen nøyaktig hvordan det står til med norske museers kulturhistoriske bygninger. Det finnes ingen nasjonal tilstandsoversikt over bygninger, samlinger eller magasinforhold. Museumsfolk mener at halvparten av samlingene ved norske museer oppbevares under kritikkverdig forhold. Selv opplyser de at magasinkvaliteten ved deres museer varierer fra god til elendig.

Bak fasadene

Museumsledere landet rundt forteller om etterslep over hele museumsfeltet, og etterspør økonomiske virkemidler som gjør museene i stand til å forvalte og forske med utgangspunkt i samlinger og bygningsmasse. Flere opplever at offentlige tilskuddsytere og politikere er svært opptatt av det synlige og målbare museumsarbeidet, nemlig hva som vises i besøksstatistikker, utstillingsproduksjon og nyskapninger. Det som skjer bak fasadene i et museum, i magasinene og samlingene, som handler om å registrere, katalogisere, konservere og forske, har fått mindre oppmerksomhet, opplever de.

Vil ha plan

–I årevis har vi etterlyst en nasjonal plan for samlingsforvaltning, som omfatter alle deler av museenes samlinger; gjenstander, fotografier, arkivmateriale, verneverdige bygninger og båter og magasinforhold. Det er ille at kulturhistoriske bygninger råtner på rot. Nå må vi få en nasjonal tilstandsoversikt og en tiltakspakke som monner. I Soria Moria-erklæringen 2005 lovet Regjeringen å starte arbeidet med en plan for sikring og bevaring av museumssamlingene. Lite er fulgt opp, sier Wigeland Nilsen i museumsforbundet. Han setter sin lit til oppfølgingen av museumsmeldingen, som nylig er behandlet i Stortinget.

Akilleshælen

Generalsekretæren ønsker seg også et offentlig vedlikeholdsfond for verneverdige bygninger på museum. Tron Wigeland Nilsen mener dessuten det er helt nødvendig med et økonomisk løft for samlingsforvaltningen, som han kaller norske museers akilleshæl.

–Samlingene ved halvparten av landets museer oppbevares under kritikkverdige forhold, både når det gjelder klima og lys. Vi har bedt bevilgende myndigheter om å ta grep i årevis. Det bør etableres et faglig operativt miljø for samlingsforvaltning. Kanskje kan det også være fornuftig å leie inn kompetanse fra Nationalmuseet i København når det gjelder klimaregulering, foreslår Tron Wigeland Nilsen.

–Ser museumsforbundet lyspunkter for museene?

–Ja, vi er godt fornøyd med økte bevilgninger de senere år, og med Kulturløftet som museene har fått sin del av. Forbundet er svært positiv til den foreslåtte momsordningen for museene, 8 prosent moms på billettinntekter og fullt fradrag for inngående moms. Dette vil bety mye for byggeprosjekter og større investeringer, sier Wigeland Nilsen.