I undersøkelsen Kulturkonsum i krisetider har professor Anne-Britt Gran ved BI avdekket oppsiktsvekkende tall for bokbransjen. De viser at alt oppstusset rundt ebøker ikke står i forhold til utbredelsen de har fått. Så langt har bare 0,6 prosent av befolkningen kjøpt et lesebrett, og mange av dem som oppgir at de har betalt for å laste ned ebøker, skiller ikke mellom ebøker og lydbøker.

Mangler tilbud

Så langt har nordmenn ikke hatt spesielt god tilgang til lesebrett, men kanskje enda viktigere – de har ikke hatt tilgang til norske ebøker å fylle dem med. I løpet av året kommer begge deler til å endre seg radikalt, tror professor Gran.

– Apple lanserer iPad før sommeren. Jeg kommer til å løpe til butikken med kredittkortet i hånden så snart den kommer til landet, nettopp fordi den er langt mer enn bare et lesebrett, og det tror jeg ganske mange andre også vil gjøre. Da er det første virkelig brukervennlige lesebrettet på plass, og da gjenstår bare innholdet vi skal fylle det med, forklarer Gran.

Romaner

Den norske forlagsbransjens lenge etterlengtede e-bokløsning skal, hvis alt går som det skal, lanseres 16. mars. Ifølge informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal vil det gi norske kjøpere tilgang til rundt 1000 titler, de fleste av dem skjønnlitterære.

– Det er ikke meningen å holde faglitteraturen utenfor. Mye av den allmenne sakprosaen er med helt fra begynnelsen av, og lærebøkene kommer etter hvert, sier Buset.

Skift fokus

– De typiske kjøperne av norsk skjønnlitteratur er damer over 40 år, og jeg har vanskelig for å se for meg horder av middelaldrende kvinner som slåss om lesebrettene i butikken, mener professor Gran.

– Konsumet av skjønnlitterære ebøker ligner lite på det digitale musikkforbruket, som er dominert av unge, teknologifrelste menn. BI-undersøkelsen viser tydelig at det er folk med utdannelse og/eller høyere inntekt som er de ivrigste forbrukerne av ebøker. Og det finnes faktisk rundt en million mennesker i Norge som har treårig utdannelse eller mer, sier hun.

– En bredde i norsk faglitteratur vil bety både betalingsvilje – man må ha pensumlitteraturen – og volum i omsetningen. Der bør de norske forlagene sette inn støtet først – ikke på skjønnlitteratur. Når vi vet at de med utdannelse også leser mest skjønnlitteratur, bereder man jo også dette markedet for overgangen til den skjønnlitterære eboken.

Gyldendals informasjonssjef peker imidlertid på erfaringene fra USA, der skjønnlitteraturen fikk fart på e-boksalget.

– De som har kjøpt lesebrett i Norge til nå, er teknofrikene, og jeg er enig i at det ikke er kjernepublikumet for skjønnlitteratur. iPad kommer sikkert til å endre på dette, og det vi så i USA, var at nettopp 55 år gamle kvinner kjøpte lesebrett og ble storkonsumenter av ebøker. Jeg tror bokbransjen er inne på riktig spor, sier Buset.