– Ingen andre land har så stor PC-tetthet pr. skoleklasse som Norge. Problemet er at de færreste lærere er skolert til å utnytte digitale medier i kombinasjon med lærebøkene, mener Egil Børre Johnsen, dr. philos, tidligere lektor og lærebokforfatter. Han har skrevet pamfletten Hvem skal hjelpe fremtiden?

Et varsko om læremidlene og skolen, som nå er gitt ut på Aschehoug forlag med støtte fra Fritt Ord.

Forskjeller.

Pamfletten er basert på samtaler med lærere, elever, forskere og forfattere, blant annet. Hovedbudskapet hans er at lite digital kompetanse har ført til større forskjeller mellom enkeltelever, enkeltklasser og mellom skoler, kommuner og fylker. Forfatteren mener at den digitale skolehverdagen byr på utfordringer som skolene ikke klarer å hamle opp med.

– De flinke elevene mestrer teknologien som skolen ikke har kapasitet til å lære dem, mens de svake faller helt utenfor, hevder Johnsen.

Misbruk.

Johnsen var med på å stifte IARTEM – The International Association for Research on Textbooks and Educational Media, og har skrevet tre norske innføringsbøker i lærebokkunnskap. Han understreker at han ikke er imot digitalisering og bruk av PC-er i skolen.

– En fornuftig bruk av teknologi i undervisningen vil løfte møtet mellom lærer og elev. Det er min tro at bok og skjerm kan og bør virke sammen til elevens fordel. Men misbruk vil ødelegge. Vi har latt oss forlede av digitale muligheter, og ikke sett vår egen begrensning. Nå er det vi som blir styrt av det digitale, mens det egentlig er vi som burde være i førersetet, mener han.

«Vi trenger en oppvask om læremidlene»

Pamfletten ble forrige uke lagt frem på en konferanse om digitale læremidler i Oslo, arrangert av Utdanningsforbundet i samarbeid med Elevorganisasjonen, Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Det er tidligere uttrykt stor misnøye med NDLA, Nasjonal Digital Læringsarena, et samarbeid mellom 18 fylker, der fylkeskommunene utvikler læremidler for den videregående skolen.

En ny undersøkelse utført av Synovate viser at bare 1 av 10 lærere i videregående skole bruker NDLAs læremidler ukentlig eller oftere. 4 av 10 bruker det aldri.

Skeptisk.

Johnsen er som mange andre skeptisk til prosjektet, og sier at det var en av grunnene til at han skrev pamfletten.

– Vi trenger en oppvask om læremidlene. Kanskje fører NDLA noe godt med seg, for nå reagerer vi endelig, og forlagene har fått seg et spark bak. Det gledelige hadde vært om dette sparket resulterte i enda flere læremidler med enda høyere kvalitet, og ikke ble et spark med døden til følge, avslutter han.

Les også: