Les mer:

I én uke har Aftenposten skrevet om akademikere ved HiO som føler seg kneblet av ledelsen. Bakgrunnen er at to vitenskapelig ansatte har fått refs internt etter å ha skrevet kritiske kronikker. Rektor Sissel Østberg er kritisert for sin taushet i Aftenposten mens debatten har rast. Selv angrer hun ikke.

– Jeg trengte en pause for å ta meg inn. Jeg synes denne saken var i ferd med å spore helt av.

– Var ikke dét en grunn i seg selv for å si noe?

– Jo, kanskje, men jeg trengte som sagt en «timeout».

Nytt system

De kritiske kronikkene handlet om en økende byråkratisering ved høyskolen som de vitenskapelige ansatte opplever som et problem. Det gjør Østberg også.

– Er det noe jeg vil ta selvkritikk for, så er det at jeg ikke har gjort nok med innkjøpsordningen for bøker som brukes som eksempel i kronikkene. Men det gjør vi noe med nå. Det er allerede lagt ut en ny ordning som jeg håper alle blir fornøyd med, sier Østberg.

Rart å være redd?

Det rektor referer til som en avsporing, er at debatten ble en diskusjon om akademisk frihet, fordi de som skrev kronikkene opplevde å få sterk kritikk internt.

– Dette må dere vel ta ansvar for selv?

–Ja, til en viss grad må vi det. Og vi har beklaget det vi mener var feil i håndteringen fra vår side. Innkallingen av Pål Veiden til et møte uten agenda var et slikt feilgrep. Men vi har aldri ment å hindre noen i å uttrykke seg kritisk, sier Østberg.

– Jeg snakker med folk ved HiO som sier de er redde, hva tenker du om det?

– Det synes jeg er rart.

– Er ikke «rart» en rar betegnelse hvis du har ansatte som er redde for å snakke fritt?

– Men jeg vet jo ikke hva de er redde for! Det må jeg jo først vite, det er ikke sikkert det har noe med ledelsen å gjøre. Dessuten må de komme til oss og si ifra, i stedet for å gå til mediene med det. Dere må være klar over at det i noen tilfeller også kan ligge andre motiver bak slike utspill, sier Østberg.

– Mener du at Pål Veiden hadde vikarierende motiver for å gå til Aftenposten?

– Nei, det vil jeg ikke påstå.

– Vi har den siste uken vist tre varianter av samme historie: Folk har fått en eller annen form for påpakning etter kritiske ytringer. De hevder historiene er mange flere. Sier dette noe om en ukultur ved HiO?

– Nei, jeg synes ikke det. Vi har et godt miljø ved høyskolen. Og jeg syns det er utrolig synd hvis Aftenposten fortsetter å kjøre denne linjen og skaper et feilaktig inntrykk av Høgskolen i Oslo.

– Tror du jeg snakker sant når jeg sier at mange er redde?

– Ja, selvfølgelig gjør jeg det.

– Men må dere ikke forsøke å finne ut av det?

– Jo, det er klart vi må gjøre noe.

– Hva vil du gjøre?

– Jeg kan for eksempel ta det opp i ledermøter og det vil bli gjort. Dette må vi til bunns i. Jeg kan ikke være leder av en institusjon hvor folk er redde for å snakke fritt. Jeg vil også oppfordre dem som er engstelige til å ta kontakt, gjerne med meg direkte. Hvis de synes det er vanskelig, kan de gå til sin nærmeste leder eller til arbeidsmiljøutvalget. Utvalget har allerede fått én bekymringsmelding i kjølvannet av denne saken.

– Hva går den på?

– Det har oppstått et problem mellom administrativt og vitenskapelige ansatte ved avdeling for samfunnsfag i kjølvannet av Veidens kronikk.

– Har du tilstrekkelig tillit som rektor etter dette?

– Hvordan det er etter dette, er litt tidlig å si, men jeg føler at jeg har stor støtte i det arbeidet jeg gjør, sier Østberg.