–Jeg synes det er vanskelig å ta stilling til slike tall, sier Hallén og nikker mot Aftenpostens sak i går om at de fire store universitetene bruker nær 100 årsverk på å skrive søknader til prosjekter de ikke får støtte til.

–Mer aktiv ledelse

–Jeg har i flere sammenhenger etterlyst tydeligere ledelse ved universitetene og det gjør jeg her også. Den enkelte forsker kan ikke sitte for seg selv og søke, da skjer nøyaktig det som vi ser nå; svært mange søker på den relativt begrensede potten «frie midler» og da får også svært mange avslag. Ofte er det slik at en forskers prosjekt passer inn i et av våre programmer, uten at forskeren vet om det. Det som skal til, er at ledelsen ved fakultetene har oversikt over hva forskerne ønsker å søke om og er med å tilrettelegge og vise vei. Det vil føre til færre og bedre søknader. Og det vil bidra til at flere søknader blir sendt dit pengene er, sier Hallén.

–Er det noe dere kan gjøre for at forskerne skal få bedre kjennskap til programmene?

–Helt sikkert. Samtidig gjør vi svært mye på dette området, blant annet på nettet. Men vi må se om det er enda mer vi kan gjøre, både når det gjelder utforming, tilrettelegging og informasjon.

Mangler støtte

Nå skal det sies at Forskningsrådets direktør på flere områder gir universitetene drahjelp. Han vil blant annet at universitetene skal få mer penger direkte fra departementet. Han vil også svært gjerne gi mer penger til frie forskningsprosjekter.

–Hvis dette er et satsingsområde fra deres side, hvorfor går da bevilgningene ned?

–Vi har ikke fått gjennomslag i Regjeringens budsjettforslag.

–Og grunnbevilgningene til universitetene?

–Jeg er enig i at de må økes, særlig knyttet til stipendiat- og studieplassfinansieringen. I dag kan fast ansatte, aktive forskere stå uten reisemidler til viktige fagkonferanser. Dette skyldes både at det er for lite penger, men trolig også at de midlene som finnes ikke disponeres optimalt, sier Hallén, som tror den rollen Forskningsrådet spiller blir viktigere i fremtiden.

–Vi sikrer en nasjonal konkurranse om en del av forskningsmidlene og vi gjør det mulig å gjennomføre nasjonale satsinger på en god måte – for eksempel innenfor fornybar energi. Vi skal ta et ansvar for helheten, sikre oversikt og koble forskjellige miljøer sammen.

–Et slags datingbyrå for forskningsinstitusjoner?

–Ja, det kan du kanskje si. Det er svært viktig at vi gjennom møteplasser og utlysninger legger til rette for samarbeid både mellom forskjellige typer forskning og mellom forskjellige institusjoner. Hvis vi skal hevde oss internasjonalt, og det skal vi, må vi i enda større grad utvikle «landslag». De enkelte institusjonene skal ikke være isolerte og det skal normalt heller ikke den enkelte forsker, sier Hallén, som mener institusjonene selv må ta ansvaret for at nysgjerrige enkeltforskere gis muligheter.

Ikke redd

–Forskningsrådet gir mye penger til store prosjekter og det kommer det mer av: Store prosjekter som går over lang tid. Og jo «større penger», jo viktigere er det at universitetsledelsen er med å koordinere i søknadsprosessen, sier Hallén, som er i relativt godt humør, til tross for at asken fra Island nylig satte en stopper for hans planlagte tur til Granada i Sør-Spania for å møte kolleger fra andre land. Og til tross for at Forskningsrådet i nær fremtid skal saumfares. Hele virksomheten skal evalueres.

–Er du redd for å miste makt og innflytelse?

–Nei, jeg er ikke det.