Med svenske Fares Fares på laget har han laget en film som skal endre kinogjengernes måte å se på immigranter.

Et øyeblikk frihet var Østerrikes Oscar-kandidat og har gått sin seiersgang på festivaler og kinoer over hele verden, etter at den slo gjennom under fjorårets festival i Montreal. Både under Film fra Sør i Oslo og Tromsø internasjonale filmfestival fikk den publikumsprisen.

– Det har vært en overveldende respons. Jeg startet arbeidet med manuset allerede i 2001. Håpet var at vi kanskje kunne oppnå et par priser, ler Arash R. Riahi.

Vi møter ham i Oslo sammen med Fares Fares, kjent fra de svenske filmene Jalla Jalla og Kopps.

Mye selvopplevd

Riahi opplyser at mye filmen er selvopplevd. I 1983, da han var ni år, flyktet han sammen med familien fra Iran.

–For meg var flukten mest et eventyr, visste ikke engang at vi var på flukt. Vi red med hester om natten, og noen ganger sparket hestene borti stener som fikk det til å gnistre etter oss. Om dagen lå vi i skjul i landsbyer og sov. Vannet vi drakk i elver og bekker i Kurdistan er det beste jeg noen gang har smakt, forteller han.

Familien kom til Tyrkia og var tre måneder i landet, før de ble akseptert som flyktninger av Østerrike. To av Riahis søsken var igjen med besteforeldrene i hjemlandet, og ble først gjenforent med familien halvannet år senere.

Filmskaperen vektlegger at han ikke ville lage en egosentrisk film.

– Jeg ville ha en tidløs, universell historie. Jeg ville vise alt personer på flukt går igjennom på sin vei mot Europa, og at det ikke akkurat er den røde løper som venter dem, sier han.

Vil forandre tenkesett

– Hvor viktig var det for deg å lage denne filmen?

– For meg handlet det egentlig ikke om å lage en film, det ble mer et livsmål å dele denne historien. Det var en herlig dugnadsånd på settet, der ca. 80 prosent av skuespillerne hadde flyktningebakgrunn selv. Noen var helt desperate etter å bli med, og sa de hadde ventet i 30 år på at noen ville fortelle historien. Vi ville ikke lage en film som folk så, og deretter forlot og glemte. Den skulle forbli i hodet, og endre folks innstilling. Jeg tror ikke at film kan endre verden, men jeg tror de kan endre folks tenkesett, og at de kan åpne for nye måter å tenke på, svarer Riahi.

Filmskaperen er mest fornøyd med at han har laget en film som ser ut til å virke både for kritikere og publikum.

– Halvparten av prisene vi har fått, er publikumspriser, sier han.