– Problemstillingen i boken min (Selvmordsparadigmet. Red. anm.) er først og fremst ærlighet. Vi må våge å være ærlige om menneskelige konflikter, det har vi sluttet med i Norge, og det gjelder særlig to områder: kjønn og etnisitet. Og for å ta et kjønnsrelatert problemområde først: Vi har så lave fødselsrater i de fleste europeiske land at vi ikke kan reprodusere oss selv. Noen mener fødselsunderskuddet kan løses ved innvandring, men det er ikke noen bærekraftig løsning. Og det er nettopp det bærekraftige samfunnet jeg er ute etter, sier Ole Jørgen Anfindsen.

– Blir Norge noe mindre bærekraftig om det blir fire millioner av oss enn om vi blir fem?

– Ikke nødvendigvis. Men når dette samtidig fører til et fleretnisk og raseblandet samfunn, blir det et problem. Og vi forholder oss ikke ærlig til de problemene dette skaper. Da blir det heller ikke bærekraftig.

– Hvorfor er rase viktig?

– Mange forskere har vært inne på dette, at få ting styrer den enkeltes lojalitet og preferanser mer enn rase. Det gjelder valg av ektefelle, bosted, naboer. Det er politisk korrekt å prise mangfoldet, men jeg tror de fleste er enige i at det går en grense et sted for hvor mange forskjellige språk og lojaliteter et samfunn kan inneholde før det faller fra hverandre. Hvor denne grensen går, vet jeg ikke, men det må vi prøve å finne ut.

– Hva er rase?

– Vitenskapelig snakker man gjerne om tre til fem hovedgrupper av mennesker, som man igjen kan dele i et stort antall undergrupper. Grensene kan være flytende, men kriteriet er gjerne at vi snakker om befolkningsgrupper som har vært isolert i reproduktiv forstand. Altså at de i begrenset grad har fått tilført arvemateriale utenfra.

– I boken skriver du at afrikanere i gjennomsnitt har lavere intelligenskvotient enn europeere. Hvorfor er du så veldig opptatt av rase og intelligens, eller rettere sagt, av intelligenskvotient?

– Fordi jeg mener at tilgangen på intelligens er viktig for samfunnets bærekraft.

– Mener du at vi skal sile innvandrere, flyktninger og asylsøkere etter intelligenskvotient?

– Jeg vet ikke, men i hvert fall må det medføre at man ikke kvoterer minoritetsgrupper inn i utdannelse og jobber. For eksempel slik det skjer ved Politihøgskolen. De som er kvalifisert må gjerne komme inn, men bare fordi enkelte grupper er underrepresentert kan man ikke kvotere inn noen som ikke har forutsetninger for det.

– Du skriver at norske politikere henter stemmekveg fra utlandet. Kan du dokumentere det?

– Ikke direkte. Men det finnes indirekte bevis. Blant annet et notat fra Labour-regjeringen i England, som viser at innvandring ble brukt som et bevisst virkemiddel for å forandre velgermassen, og dermed få en høyere andel velgere som støttet Labour. Det ville forundre meg mye om ikke norske politikere tenkte i samme baner, særlig i partiene som er mest liberale når det gjelder innvandring. Men det handler om indisier, ikke bevis.

– Den europeiske menneskerettskonvensjonen sier at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker på grunn av rase.

– Det er riktig, men vi må våge å ta debatten. Vi har også andre forpliktelser, for eksempel mot våre etterkommere. Vi må kunne overlate et bærekraftig samfunn til dem. For meg er dette et etisk spørsmål. Jeg mener ikke at vi skal behandle mennesker dårlig fordi de er av en annen rase, men når flere gode formål støter sammen, må vi våge å ta en ærlig debatt. Boken min handler like mye om etikk som om ren vitenskap. Den handler om vanskelige moralske valg, der det ikke nødvendigvis er slik at ett alternativ løser alle problemer, sier Anfinsen.