Les også:

Norske stiftelser som deler ut penger er kartlagt for første gang. De er 3300 i tallet og har 30 milliarder kroner i egenkapital. Hvert år deler de ut over en milliard kroner til veldedighet, kultur og forskning. Det var et kraftig fall i utdelinger i fjor, fra 1,6 milliarder i 2008 til 1,1 milliarder i 2009.

-I møte med ordet «stiftelse» ser jeg gjerne for meg en gammel, døende mann som sier «alt jeg eier skal gå til trengende kunstnere - på Sunnmøre. Er det slik stiftelser blir til i det moderne Norge?

-Nja, det var nok mer av det der før, sier Håkon Lorentzen ved institutt for samfunnsforskning. Han står bak kartleggingen av Stiftelses-Norge sammen med Line Dugstad.

-Jo, men det er jo mange slike småstiftelser som er etablert tidligere som fremdeles eksisterer, sier Dugstad.

-Ja, å ja, helt klart. I Bergen florerer de jo. Stiftelser som skal hjelpe «enker i indre Sandviken» og den type ting, smiler Lorentzen og blir åpenbart varm i brystet ved tanken på sin fødeby.

Stort og smått

Det finnes i overkant av 50 stiftelser med en egenkapital på over 50 millioner. Disse står for vel halvparten av pengegavene som deles ut hvert år, mens jungelen av småstiftelser sørger for resten.

-Moderne stiftelser, spesielt de som har en viss størrelse, etableres ofte av for eksempel bedrifter eller offentlige myndigheter. De setter av midler i en stiftelse, blant annet til kulturformål.

-Og det gjør de kun for å være greie?

-Hehe, vel. Formålet varierer nok. Noen ganger kan utdeling av stiftelsesmidler fungere som en slags profilering av bedriften, men ofte er det nok et genuint ønske om å bidra i lokalmiljøet. Selv de store stiftelsene har et veldig lokalt fokus, og de støtter ofte svært konkrete prosjekter, sier Lorentzen, som påpeker at mange av de store stiftelser nå har mer fokus på å forebygge sosiale problemer snarere enn å hjelpe «trengende».

-En samlet egenkapital på 30 milliarder er betydelig; spiller stiftelsene en strategisk rolle i dagens samfunn?

-Ikke de små. Til det er de nettopp for små, for uorganiserte og for spesialiserte. Men de store, som for eksempel Fritt Ord, gjør nok det. De deler ut penger med et klart samfunnsengasjement i bunnen, sier Lorentzen.

Mange av de små stiftelsene står fremdeles i den gamle hjelpetradisjonen: De støtter ofte veldedige formål, fremmer folkehelsen og hjelper fattige og trengende. Og de er ofte svært spesifikke når det gjelder hvilke formål de skal støtte. Et eksempel her: «Major og advokat Eivind Eckbos legat til fremme av fastekurer».

-Finnes det en stiftelse for de aller fleste av oss?

-Ja, det gjør nok det. Mange av dem er også knyttet opp til diverse organisasjoner og foreninger, for eksempel for revmatikere eller andre syke med interesseorganisasjoner, sier Dugstad.

-Så hvis man er syk finns det trolig en stiftelse å søke støtte fra?

-Ja, ofte er det det.

-Er det lett å få støtte?

-Hvis du kommer innunder formålet til en mindre stiftelse, er det ofte lettere å få støtte. Hos de store, tunge, som går ut bredere, er konkurransen større, og det er vanskeligere å få støtte.

Ingen grense i år

Og at de store og tunge går bredt ut, er årets mål for den aller største stiftelsen – Sparebankstiftelsen DnB NOR - et godt eksempel på. «Prioriterte mål for 2010 er kulturelle aktiviteter og uttrykk og Jorden og universet», heter det på nettsiden. Det skal godt gjøres å bomme på målet, men hva skal til for å få støtte her?

-Nå skal det sies at det hører til unntakene at vi går så bredt ut, småler administrerende direktør i Sparebankstiftelsen, Frode Helgerud.

-I all hovedsak støtter vi kulturformål og aktivitetstiltak rettet inn mot barn og unge. Vi liker å støtte gode formål i lokalsamfunnet som vi tror ikke får støtte andre steder.