Norges aller første «kommersielle» radio-røst. Utskjelt. Elsket. Utrettelig: Helt siden 1962 har Vidar Lønn-Arnesens velsmurte humør strømmet gjennom eteren.

Riksberømt

Alf Prøysen oppdaget hans talent for å fremføre barnesanger. Kringkastingssjef Torolf Elster sørget personlig for at den nå så radiohistoriske Ti i skuddet-ideen ble realisert. Gjennom fjernsynet var Da Capo, Barne-TV, Melodi Grand Prix og årlige lille julaften-show blant programmene som gjorde det evigblide ansiktet riksberømt.

Internt i NRK, derimot, er Norsktoppens tidligere sjef også kjent for sterke, uredde meninger. Først nå, mange år senere, røper Lønn-Arnesen at han etter tre dager reiste seg og gikk fra programlederjobb i institusjonen Reiseradioen – i protest mot at musikken dikteres av ferdige spillelister.

«Verre og verre»

– Det er fullstendig forkastelig at én musikksjef, og hans medarbeidere, bestemmer alt som spilles i en allmenn-kanal. Om morgenen skrur jeg på lokalsendingen og hører ofte musikk som passer best på en sen fest. Hårreisende. På radio i dag etterfølges de mest alvorlige innslag av dunk-dunk, fordi programskaperne ikke får velge platene selv. Alle tiders blinkskudd, som jeg har laget frem til nå, er vel det siste programmet som ikke må følge de oppsatte listene. Ensrettingen blir verre og verre, erklærer Vidar Lønn-Arnesen.

800.000 lyttere

På tirsdag skal 70-årsdagen feires med mottagelse og moro i Store Studio. En rekke artister blir med og hyller pionéren, som introduserte popformatet i norsk radio. Opptak fra begivenheten kommer på P1 neste søndag, i hans faste sendetid, under tittelen Alle tiders Vidar. Originalen, Alle tiders blinkskudd, har hver helg rundt 800.000 lyttere. Selv om den folkekjære stemmen blir pensjonert, fortsetter sendingene ut året.

– Slagerne fra 1950-, 60-, og 70-tallet har et kjempestort, trofast publikum. Ringen er sluttet: Det var jeg som introduserte en rekke av disse sangene; nå ønsker lytterne å høre dem om igjen. Mange godt voksne mennesker har radioen som følgesvenn gjennom dagen. At det ikke lenger finnes et tilbud til dem, hverken i radio eller fjernsyn, er helt forkastelig. Nå skal visst Nitimen også «forynges». Hvorfor? Hva med alle lytterne på 50 eller 70 år? Fremdeles får jeg spørsmålet: Når kommer Da Capo tilbake?

–.Og hva svarer det engasjerte medlem av organisasjonen Seniorsaken?

– NRK skal være en servicekringkaster. Hva er slagordet igjen: «Noe for alle, alltid». Det der er ikke sant. Når hørte du sist korpsmusikk på P1? Kor? Den norske sangskatten? Hvorfor lage radio for 20-åringer på en tid da de sover eller er på skolen? I 1970-årene ble jeg beskyldt for å forflate musikkbildet i Norge, fordi jeg spilte jordnær, fengende westernmusikk – med en inderlighet som forteller deg noe. I dag radbrekkes mange av de gamle visene våre. Artister som bare lirer av seg noe, får masse sendetid.

– Alt var, unnskyld, bedre før?

– Det vi snakker om nå, har ingenting med mimring å gjøre. Det er et objektivt faktum at mange flere musikkformer tidligere fikk slippe til. Da jeg ble fast ansatt, i 1965, så jeg det som en plikt å foreslå et pop-program – ungdommens interesser var ikke representert i vår eneste radiokanal. I dag er alt snudd opp-ned: «Mangfoldet» består av mange radiokanaler som alle spiller det samme. Og altfor lite norsk musikk. At musikksjefen i P1 trumfet igjennom å legge ned Norsktoppen, etter 35 år, er en skandale.

–.Slager-begrepet, som du stadig bruker, Lønn-Arnesen: Lettvinte greier?

–.Den som mener dét, forstår ikke hva en slager er – eller hvilken funksjon den har. Ekte slagere slår seg inn i ørene, derav navnet, og kommer aldri ut igjen. Hvilken artist ønsker ikke å få til noe så fantastisk? Med et allsang-program opptrer Philip A. Kruse og jeg for godt voksne mennesker. Til høsten skal vi på «turné» til 53 sykehjem bare i Oslo-området. Når beboerne der hører slagere fra sin ungdom, kvikner de til med én gang. Ja, det er nå medisinsk bevist at gode, gamle slagere er sunt. De gjør noe med sinnet. Og fysikken.

– Hele Norges humørgenerator i snart 50 år: Hvordan er det mulig?

– I utgangspunktet er jeg en blid, jordnær fyr. Jeg er den jeg er. Aldri har jeg forstilt meg. Det tror jeg at folk merker.